Det var med fornøyelse jeg leste Kasper Støvrings artikkel om den sørgelige tilstanden som universitetene i Danmark og resten av Vesten befinner seg i. Jeg er enig i Støvrings analyse og applauderer ideen om at vi må etablere alternativer til dagens akademia.

Her er mitt eget lille bidrag, som vil dreie seg om den manglende akademiske friheten Støvring nevner. Mitt utgangspunkt for å uttale meg om saken er at jeg gjennom mitt arbeid som vitenskapsjournalist i 12 år har jobbet med vitenskapsfolk hvis forskning, holdninger og hypoteser ikke er velkomne ved våre universiteter, og som derfor finner sammen og organiserer seg med likesinnede utenfor det etablerte akademia.

Selvstendig tenkning, åpen vitenskapelig diskurs og skeptisk stillingtagen har forlengst gått tapt i det etablerte universitetssystemet. Dynamisk, levende vitenskapelig utforskning av virkelighetens beskaffenhet er nå i stor grad erstattet av dogmer og fastlåste teorier som ikke ønskes utsatt for kritisk granskning. Og da snakker jeg ikke om de myke humanistiske fagene, men om «hard science», der folk flest vil tro at konkrete data er drivkraften bak den kontinuerlige fremsettelsen og forkastelsen av teorier og hypoteser.

I dag har dominerende ideologier og behovet for absolutt konformitet tappet de siste blodsdråpene ut av fagområder som burde være drevet av nysgjerrighet og åpenhet for nye ideer og tanker. I dagens undervisnings- og forskningsmiljø kan det å tenke og ytre seg kritisk på områder som biologi, medisin og klimaendringer derfor få alvorlige negative konsekvenser.

Forskere utenfor mainstream forfølges

Det vil neppe komme som en overraskelse på faste lesere av Document at forskere som ikke slutter seg til mainstream-teorier, forfølges av dagens akademiske elite med utestenging, demonisering og latterliggjøring. Vi så de samme metodene brukt under koronaen, der legers og forskeres evidensbaserte kritikk av autoritære massetiltak og eksperimentell mRNA-genterapi ble straffet med oppsigelser, sensur og demonisering.

Sensur og ad hominem-angrep er nemlig den eneste måten den akademiske og politiske eliten kan opprettholde et mektig status quo på når sannheten ikke er på deres side.

Et eksempel på et alternativ til mainstream ortodoksi

Et eksempel på et alternativ til mainstream-ortodoksien som på grunn av intoleranse, forfølgelse og yrkesforbud bare kan arbeides med utenfor universitetsmiljøet, er intelligent design-hypotesen, som hevder at levende organismers egenskaper best kan forklares med intelligent kausalitet. Hypotesen, som er solid underbygget av grunnlagsmateriale som er akkumulert i løpet av de siste 70 årene, står i kontrast til evolusjonsteorien, som hevder at livet og artenes opprinnelse bare kan forklares ved hjelp av ustyrte fysiske prosesser (tilfeldig mutasjon og seleksjon).

Å betvile Darwins idé i akademia kan få alvorlige konsekvenser for karriere og jobb. Den nylig avdøde tyske paleontologen Günter Bechly, den amerikanske biologen Richard Sternberg og den svensk-amerikanske fysikeren Eric Hedin er eksempler på forskere som er blitt intellektuelt slaktet av en diskriminerende akademisk elite for sin kritiske innstilling til evolusjonsteorien og for å ha akseptert intelligent design som en gyldig vitenskapelig hypotese.

Hedin forteller sin historie i boken «Cancelled Science», som er tilgjengelig i norsk oversettelse under tittelen «Kampen om vitenskapen: Moderne forskning som enkelte ateister ikke vil at du skal vite om».

Omtale av Bechly og Sternbergs historie finner du her.

Professor Jørn Dyerberg

Også ved danske universiteter er kritikk av evolusjonsteorien utelukket, og skeptikere som befinner seg innenfor murene, velger derfor bare å holde munn.

Den danske, internasjonalt anerkjente forsker og professor Jørn Dyerberg (han med omega-3) gjorde nettopp det. Basert på sin kunnskap om den ikke-reduserbare kompleksiteten som er iboende i biokjemiske prosesser, hadde Dyerberg gjennom hele sin karriere visst at biologisk evolusjon er en umulighet. Han innså også tidlig at dette absolutt ikke kan diskuteres åpent i akademia, og derfor ventet han med å publisere sitt engasjement for intelligent design til han var pensjonist.

Siden evolusjonsteorien med sin «skapelse gjennom tilfeldige prosesser» støtter et ateistisk verdensbilde, er kritikk av teorien naturligvis uønsket i et venstreorientert universitetssystem.

Grunnlag som forskere har lagt frem til støtte for intelligent design-hypotesen, har alvorlige konsekvenser for det ateistiske verdensbildet som har kommet til å dominere universitetene og den vitenskapelige virksomheten – en virksomhet som paradoksalt nok faktisk ble startet av troende kristne i middelalderen.

Som matematikkprofessor John Lennox sier: «Men became scientific because they expected law in nature and they expected law in nature because they believed in a lawgiver.»

Kritikk må foregå utenfor det etablerte universitetsmiljøet

Mot all sunn fornuft må kritikk av evolusjonsteorien og utforskning av data som støtter intelligent design-hypotesen, finne sted utenfor det etablerte universitetsmiljøet.

Et forum for slik evidensbasert kritikk er det norsk-danske samarbeidet Biocosmos/Origo, som utgir tidsskriftet Origo både på norsk og dansk. Organisasjonene, som ledes av professorene Steinar Thorvaldsen og Peter Øhrstrøm, har gjennom årtier produsert et vell av artikler, tidsskrifter og bøker med vitenskapelig grunnlag som motsier Darwins lære og fremmer intelligent design-hypotesen – informasjon som er uønsket i det statseide utdanningssystemet.

Biocosmos/Origo er en del av et internasjonalt nettverk, med Discovery Institute i Seattle som den ledende organisasjonen bak intelligent design-forskningen.

Vitenskapen er aldri avgjort

Vitenskapen er aldri avgjort, men er en disiplin som kjennetegnes ved den konstante utfordringen av eksisterende teorier og hypoteser. En tilbakevending til en usensurert og åpen debatt er derfor helt nødvendig for at vitenskapelig forskning skal være meningsfull.

Det gledelige er at det presset på akademia som Støvring også nevner, er i ferd med å bygge seg opp og vokse med stadig større hastighet. Gjennom internett organiserer forskere seg for å være kritiske til mainstream-fortellingene. Og sosiale medier som Substack, Rumble og YouTube brukes effektivt til å spre informasjon, forskning og grunnlagsmateriale som er uønsket i dagens intolerante akademia.

Revolusjoner innenfor medisin, biologi, fysikk, astrofysikk, historie og ikke minst klimaforskning er allerede i full gang i alternative miljøer utenfor universitetene, noe som varsler at dagens akademiske høyborger er i ferd med å bli foreldet.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.