Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nær alle bønder med overskudd i driften, benytter seg av jordbruksfradraget, en skattefordel som flere politiske partier og aktører ønsker å fjerne.

Ifølge tallene, som Nationen har fått tilgang til, bruker rundt 98 prosent av bøndene som har et positivt driftsresultat i form av næringsinntekt fra jordbruk, jordbruksfradraget.

I årene 2021 og 2022 var det under 1,5 prosent av bøndene med positiv næringsinntekt som ikke benyttet seg av fradraget, mens andelen var litt under tre prosent i 2023.

Per Amund Aarstad i SSB understreker at tallene ikke er kvalitetssikret, men de indikerer en svært høy utnyttelse av fradragsordningen blant de bøndene som har mulighet til å benytte seg av den. Omtrent en tredjedel av bøndene har ikke positiv næringsinntekt fra jordbruk og kan derfor ikke bruke fradraget.

Samlet sett har rundt 70 prosent av bøndene benyttet seg av jordbruksfradraget i større eller mindre grad de siste årene.

Det samlede jordbruksfradraget utgjorde 3,3 milliarder kroner i 2022 og 3,1 milliarder kroner i 2023. I gjennomsnitt har de som benyttet seg av ordningen, fått rundt 130.000 kroner i fradrag i hvert av de to siste årene SSB har tall for. Maksimalt jordbruksfradrag er på 200.850 kroner i 2025.

Tallene fra SSB viser også at den samlede effekten av jordbruksfradraget i form av spart skatt er noe lavere enn anslagene fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ).

Det er en pågående politisk debatt om fremtiden til jordbruksfradraget. Mens Småbrukarlaget ønsker å avvikle ordningen, er Bondelaget sterkt imot forslaget.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!