President Donald Trump vinker idet han ankommer flyplassen i Miami den 3. april 2025. Foto: Al Diaz / Miami Herald via AP / NTB.

Man kan si mye om Donald Trump, men få vil beskylde ham for å være redd.

Nå har han lagt alle eggene i én kurv og erklært at han vil snu opp ned på den økonomiske verdensordenen. Han har gjort det klart at han bare bryr seg om USA, og at resten av verden må ta seg av sine egne problemer.

Hvis beslutningen hans om å gjengjelde tollsatsene og andre handelsrestriksjoner som resten av verden har pålagt amerikanske eksportører og arbeidere i flere tiår, fører til inflasjon eller resesjon i løpet av de neste månedene, vil hans presidentperiode være over, og han vil tilbringe resten av sin periode med å slikke sårene etter sitt skammelige nederlag.

Mange økonomer og andre kommentatorer skriker opp om tollbarrierenes skadevirkninger. Så langt har de imidlertid funnet det helt greit at en stor del av verdens land har innført toll på amerikanske varer. Merkelig nok har ingen europeiske politikere klaget over at EUs tollsatser og andre handelshindringer mot USA har ført til inflasjon eller utgjort en uakseptabel innblanding i verdenshandelen.

Hvis man tar tre av USAs viktigste handelspartnere – Kina, EU og Japan –, har Trumps økonomiske eksperter regnet ut at hvis man legger den monetære effekten av importrestriksjoner og andre barrierer til de offisielle tollsatsene, er Kinas reelle tollsats 67 %, EUs 39 % og Japans 46 %. Trump vil nå innføre tollsatser på import fra disse landene på omtrent halvparten av dette, henholdsvis 34, 20 og 24 %. Men Trump har også gjort det klart at hvis USAs handelspartnere ønsker å forhandle om lavere gjensidige tollsatser, er han der for å snakke med dem.

Trumps økonomiske omveltninger har skapt uro i det amerikanske aksjemarkedet, som i går opplevde sitt største fall siden 2020. Og det er forståelig. Hittil har plutokratene innkassert enorme summer ved å legge ned amerikanske arbeidsplasser og sende produksjonen til land med billigere arbeidskraft. Deretter har de kunnet importere varene til USA nesten tollfritt. Resultatet er at USA har opparbeidet seg enorme handelsunderskudd, noe som blant annet har truet dollarens posisjon som verdens reservevaluta.

I tillegg til de økonomiske effektene av handelsubalansen kommer de sikkerhetspolitiske konsekvensene. Når USA i økende grad må importere grunnleggende og strategiske varer, svekkes landets posisjon som geopolitisk stormakt. Hva ville for eksempel skje hvis Kina i en spent situasjon plutselig stanser eksporten av legemidler som USA importerer i store mengder fra Midtens rike? Eller hvis USA ikke lenger får tak i nok stål fordi den innenlandske produksjonen har blitt nedlagt?

Den nåværende handelsubalansen har sitt historiske opphav i situasjonen rett etter 2. verdenskrig. Da påtok USA seg å gjenoppbygge sine beseirede fiender, Tyskland og Japan, og å gi en hjelpende hånd til en rekke utviklingsland. Som et ledd i dette arbeidet gikk en rekke amerikanske regjeringer med på å åpne det amerikanske markedet uten å be om noe til gjengjeld. Dette var ikke ren altruisme, for USA mente at det også ville være i deres interesse å støtte fiendestater og hjelpe fattige land.

Men nå gir det ikke lenger mening å hevde at Tyskland/EU, Japan eller Kina trenger hjelp. Og USA er ikke lenger verdens dominerende økonomiske og geopolitiske supermakt. USA vil fortsatt være en stormakt, men én blant mange, og Washington har ikke lenger råd til å leke julenisse for verden.

Kjøp Hans Rustads bok om Trump her! E-boken kan du kjøpe her.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.