Klager du på den lokale barneskolen i Storbritannia, risikerer du å bli hentet hjemme av politi og arrestert.
Seks uniformerte betjenter fra politiet i Hertfordshire ble sendt for å arrestere Maxie Allen og partneren hans etter at skolen hadde protestert mot at de hadde sendt en rekke e-poster, og mot at de blant annet hadde skrevet «nedsettende» kommentarer på en WhatsApp-gruppe for foreldre.
Allen og Rosalind Levine ble arrestert foran sin lille datter, før de ble tatt fingeravtrykk av, kroppsvisitert og etterlatt i en politicelle i åtte timer, skriver The Times.
Mens politiet gjennomsøkte huset, ringte Levine sin 80 år gamle mor for å få henne til å komme og se etter barna. Levine sa at hun hadde tryglet politiet om ikke å legge henne i håndjern foran småbarnet, og la til:
– Det var en kvinnelig politibetjent – hun gikk med på å la være å bruke håndjern, men sa at hun ville bli stående ved siden av meg i tilfelle. Så ble jeg kastet inn i en celle hele dagen.
De ble avhørt, mistenkt for trakassering, ondsinnet kommunikasjon og for å ha forårsaket ordensforstyrrelser på skolens eiendom. Etter en fem uker lang etterforskning konkluderte politiet med at det ikke skulle iverksettes ytterligere tiltak.
Paret hadde tidligere blitt utestengt fra Cowley Hill Primary School i Borehamwood etter å ha stilt spørsmål ved ansettelsesprosessen for en rektor og «svertet» styrelederen på WhatsApp.
Det er altså mulig at de to oppfattes som kranglefanter av skolens ledelse, men om dette bør føre til at politiet blir involvert, er selvsagt et helt annet spørsmål.
De ble nektet å delta på foreldrekvelden for datteren Sascha (9), og fikk ikke lov til å sitte blant publikum under juleforestillingen hennes. De fikk heller ikke møte Saschas lærere for å gi viktig informasjon om datterens helse. Sascha lider av epilepsi, er nevroavvikende og registrert funksjonshemmet.
Allen jobber som produsent for Times Radio. Han sier at behandlingen av dem viste «massiv overstyring» fra politiet i Hertfordshire, samt en uhyggelig tilnærming fra Cowley Hill barneskole for å «bringe brysomme foreldre til taushet».
– Det var helt marerittaktig. Jeg kunne ikke fatte at dette kunne skje, at en offentlig myndighet kunne bruke politiet til å legge ned en legitim etterforskning.
– Vi har aldri brukt krenkende eller truende språk, selv ikke privat, og vi har alltid fulgt rettssikkerheten. Likevel har vi aldri fått vite hva denne kommunikasjonen, som angivelig var kriminell, bestod i, noe som minner om en Kafka-prosess.
Saken minner om det Telegraph-spaltisten Allison Pearson ble utsatt for på grunn av et ett år gammelt slettet innlegg i sosiale medier.
Effektivt våpen
I britisk lov har man i et tiår fulgt en retningslinje som betegnes som «non-crime hate incident» (NCHI), noe som betyr at du risikerer å få besøk av politiet selv for ytringer som helt klart ikke er straffbare. Det er en form for tyrannisk disiplinering fra autoritære myndigheter.
Den pålegger politiet en plikt til å registrere en hendelse dersom personen som anmelder den, mener at den var motivert av fiendtlighet mot en person eller gruppe med en bestemt karakteristikk, som rase, religion, funksjonshemning, seksuell legning og kjønnsoverskridende identitet.
Dermed er det et effektivt våpen å bruke for ondsinnede mennesker for å gjøre livet surt for motstandere. Dette utnyttes av blant annet transaktivister og såkalte antirasister.
I tillegg kan en NCHI rapporteres av en tredjepart som ikke var målet for det påståtte hatet. Man kan altså la seg krenke på andres vegne. Dette virker forvirrende for publikum, og også for politiet, ser det ut til.
Jonathan Ash-Edwards, politidirektør i Hertfordshire, innrømmer at behandlingen av Allen og Levine er tvilsom.
– Det har helt klart vært et grunnleggende sammenbrudd i forholdet mellom skolen og foreldrene, og det burde ikke ha blitt en politisak.
– Jeg vil se på hva mer som kan gjøres med meklingstjenester i Hertfordshire for å bidra til å løse tvister i minnelighet, uten at politiet involveres.
– Selv om folk bør være høflige og gå gjennom de rette kanalene når de tar opp bekymringer om en offentlig tjeneste, bør publikum kunne uttrykke sine synspunkter uten å bekymre seg for at politiet skal banke på døren.
Men siden Ash-Edwards har sittet som politidirektør siden mai 2024, burde han kanskje ha reagert litt tidligere? Ash-Edwards er også politiker for Det konservative parti. Hvorfor tok han ikke saken opp da han ble valgt inn som folkets representant?
Syke samfunn
Det kommer daglig skrekkelige historier fra Storbritannia, en tidligere stolt nasjon som virkelig beveger seg mot undergangen. Økonomien svikter totalt, ytringsfriheten er ekstremt tynnslitt, og samtidig satser statsminister Starmer hardt på å sende soldater til Ukraina. Men hvor han skal finne disse soldatene, er uvisst, siden det britiske forsvaret så å si ligger i ruiner.
Tydeligvis hjalp det ikke med en ververeklame fra British Army i 2018 som viser at man bør ta en pause i krigshandlingene, slik at en muslimsk soldat får tid til å be. Man får bare håpe at fienden respekterer idiotiet.
Men Tory-partiet, som styrte i 14 år før Labour tok over, må ta en stor del av skylden for katastrofen. Det var blant annet under deres ledelse at NCHI-reglene ble innført. Metropolitan Police i London skrøt for mange år siden av at de hadde over 1000 betjenter som kun jobbet med å bekjempe hatefulle ytringer.
Noen eksempler er nesten tragikomiske. Som da en ni år gammel jente hadde kalt en gutt på barneskolen sin for «tilbakestående» (retard). Dette ble registrert av politiet som mulig hatkriminalitet.
Eller da en politimann måtte saksøke politiet, som hadde registrert følgende kommentar på sosiale medier som hatefullt: «I was assigned mammal at birth, but my orientation is fish. Don’t mis-species me».
EU kjører på i samme spor med sin Digital Service Act (DSA). Tyskland følger opp, og bruker de sedvanlige begrepene som desinformasjon og falske påstander, uten å definere hvem som faktisk eier sannheten. Etter covid, klimahysteriet og masseinnvandringen (husker du alle de høyt utdannede syrerne vi ble lovet?), virker det åpenbart at ingen lyver så mye som politikere. Selv dømte kriminelle fremstår ofte som mer sannferdige.
Her i Norge har vi vår latterlige § 185, som i praksis avskaffer likhet for loven. Trolig vil det bare bli verre og verre, til folket sier at nok er nok.
Det er noe sykt med et samfunn som bruker politi og rettsvesen til å straffe dem som sier noe som ikke passer inn i det postmoderne scriptet. Det er liten tvil om at store deler av Vest-Europa er alvorlig sykt.
Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.
Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.


