En pensjonert politimann får besøk av tidligere kolleger, som arresterer ham for en tweet som er et svar til en Gaza-aktivist. Det er mye i historien om Julian Foulkes som vitner om et sykt Storbritannia. Covid-19 kunne kroppen reparere, men woke-viruset er det verre med, og de som lider av det, føler at de er i sin fulle rett. De opplever ikke at samfunnet blir et diktatur.

Men det blir det.

Mens Keir Starmer sprader rundt på den internasjonale scene sammen med Macron og Merz og vil delta i første linje i kampen mot Russland, går seks politibetjenter inn og raider huset til Julian Foulkes, med ti år i politiet bak seg, og arresterer ham for å ha skrevet om farene ved antisemittisme i kjølvannet av Gaza-protester. Foulkes ville bare støtte innenriksminister Sue Braverman, som kalte Gaza-togene «hatmarsjer». Et fly var nettopp stormet i Dagestan av en mobb på jakt etter jøder. Bildene gikk verden rundt.

Foulkes har jødiske venner som nå er redd for å reise inn til London. Han bor i Kent. Dagen etter hendelsen i Dagestan skrev han på Twitter: –Det neste er vel at jøder dras ut av fly på Heathrow?

Tweeten ble lagt ut 30. oktober, dvs. tre uker etter oktober-pogromen mot Israel. Foulkes’ svar ble fanget opp av etterretningsavdelingen ved Metropolitan, som skal se etter terrortrusler. De bruker altså tiden på å følge normale diskusjoner på Twitter i stedet, og forsto ikke konteksten.

Politi skal ikke følge Twitter-diskusjoner. Det er ikke det de er opplært til. Men woke-politi gjør det. For dem er meninger det de lever av. Selv etterretningen gjør det.

Men stormingen av Israel og massakren som fulgte ble for mye for politiet. I London gikk det folkehav av mennesker, ikke for Israel, men for Gaza. Likevel klarte Metropolitan å fange opp en tweet fra en eldre eks-politimann og oppfattet det som anti-jødisk! Det fremkom i avhørene.

Wokeideologien er som et virus som gjør folk sprø i hodet. Når dette infiserer politiet og etterretningen, begynner det å bli farlig.

Når vi ser hva som videre skjedde, ser vi at det ikke var et arbeidsuhell. De syv politifolkene som kom til Foulkes’ hjem, var veldig opptatt av bøkene hans. De hadde den mistenksomme innstillingen til «farlig» litteratur som politi tidligere hadde mot venstreorienterte. Men nå er det folk på høyresiden som er «farlige», og høyresiden vil si folk som var imot Brexit. – Du har mye «brexity»-litteratur, sier en av politifolkene.

Dette er etter at et flertall av britene stemte for å melde seg ut av EU. Nå er dét suspekt.

Metropolitan svarer i dag at arrestasjonen av Foulkes skjedde under den forrige regjeringen. Da underslår de et viktig poeng: Politiet arresterte en tidligere politimann pga. en tweet mens Sue Braverman var innenriksminister. Det var hun som hadde kalt Gaza-togene hatmarsjer. Når Foulkes ville støtte henne, fikk han politiet på døra.

Woke gjør noe med hodene til folk.

Julian Foulkes arbeidet i ti år i politiet. Noen av konstablene gjenkjente ham. Han slapp derfor håndjern, men ikke å bli ført bort og bli satt på celle i åtte timer. Han ble fotografert og tatt fingeravtrykk av som en simpel kriminell av det samme politiet som han jobbet for i ti år.

Bakgrunnen for Foulkes’ tweet var det som skjedde i Dagestan: Der ble et fly stormet av pro-palestinske demonstranter som skrek at de jaktet på jøder. Flyet ble stormet ute på rullebanen, og jakten fortsatte inne i terminalbygningen. Det var meget skremmende å se mobben i aksjon.

Dette var en historie jøder verden over fikk med seg. Foulkes har jødiske venner, og de har sagt til ham at de tør ikke lenger ta toget inn til London.

Derfor skrev Foulkes: Når skjer dette på Heathrow? Men etterretningssentralen i Metropolitan skjønte ikke sammenhengen. De syntes det var en «farlig» mening.

Dagen etter står seks politifolk utenfor døren hans med batonger og pepperspray. Det var London-politiet som hadde referert saken til Kent-politiet.

«En av dem som sto foran, sa: ‘Er du Julian Foulkes?’ Jeg svarte ja, og hun svarte: ‘Jeg arresterer deg på mistanke om lovbrudd i henhold til loven om ondsinnet kommunikasjon.’ Jeg var helt sjokkert – målløs.

Jeg ga dem ti år av mitt liv. Hvert år ble vi drillet i sikkerhet for polititjenestemenn og fortalt at all bruk av makt måtte være berettiget. Og så la de meg i håndjern på min egen dørstokk.»

En politibetjent kjente igjen Foulkes fra sin tid ved Medway politistasjon og sa til kollegene at håndjern ikke var nødvendig. Dermed ble håndjernene fjernet, men hans prøvelser hadde bare begynt.

I over en time så han på mens tidligere kolleger gjennomførte en ransaking av hjemmet hans i henhold til paragraf 32, og gjennomsøkte loftet, garasjen og til og med undertøysskuffen til kona.

Betjentene viste særlig interesse for bokhyllene hans. En av dem tilkalte forsterkninger for å få hjelp til å inspisere flere titler. «Veldig brexit-aktige ting», kan hun høres si på opptaket fra kroppskameraet.

Hun plukket opp en euroskeptisk bok om Storbritannias inntreden i det felles markedet på 1970-tallet og spurte: «Hva i helvete er dette?», før hun ga den videre til en annen betjent og la til: «Veldig merkelig.»

En bladde igjennom en utgave av The War on the West av Murray, mens en annen bladde igjennom «The Demise of the Free State» av David Green, en annen skribent i Telegraph.

«Det er omtrent det ekstremistiske nivået jeg er på … noen bøker av Douglas Murray og noen om Brexit», sa Foulkes.

Historien gjør nok inntrykk på Douglas Murray, som nettopp har sluppet en bok om 7. oktober og krigen mot jødene som store deler av Vesten deltar i, som norsk LO og venstresiden generelt.

Men toryregjeringen må også ta sin del av ansvaret, for når regjeringen vedtar meningslover – Malicious Content Act –, inviterer den til scener som dem som vederfarte Foulkes.

Han ble holdt i en celle i åtte timer før han ble avhørt klokken 21. Han sa at det var først under avhøret, da han endelig fikk se et skjermbilde av det angivelig støtende X-innlegget fra 31. oktober, at han forsto hvor surrealistisk situasjonen hadde blitt.

«Kent-politiet bestemte seg for å tolke innlegget mitt som antisemittisk», sa han. «Men det var stikk motsatt. Hvis de hadde sett hele tråden, ville de ha forstått det. Det ville tatt to minutter. Jeg fortalte dem at det var mer enn det, men de stoppet ikke avhøret for å sjekke.»

Han benektet fem ganger at han hadde til hensikt å forårsake uro eller alarm, «men det ble bare ignorert». Han ble løslatt mot kausjon og bedt om å komme tilbake 1. februar i fjor.

Han fryktet at naboene ville se politiet beslaglegge datamaskiner, iPad og telefoner og anta det verste, og sa: «Jeg var livredd for at de skulle tro jeg var pedofil.»

Fremfor alt fryktet han alt som kunne hindre ham i å besøke datteren i Australia. «Livet mitt ville ikke være verdt å leve hvis jeg ikke kunne se henne», sa han. «På det tidspunktet trodde jeg at en advarsel ikke ville påvirke reisevirksomhet, men en dom ville definitivt gjøre det.»

På sitt laveste punkt, 7. november – bare noen dager etter at han ble løslatt mot kausjon – ble Foulkes bedt om å komme tilbake til Medway politistasjon 10. november for å få en advarsel.

«Jeg var ikke enig, men følte at jeg ikke hadde noe valg», sa han. «I ettertid ville det aldri ha kommet for retten. CPS ville ikke rørt saken uten bevis. Men jeg tenkte ikke logisk på det tidspunktet.»

For i et rettssamfunn får lovvedtak konsekvenser. Men når det er meninger det handler om, får det uproporsjonale konsekvenser, og de med riktige meninger er ikke i stand til å se urettferdigheten. De har jo de riktige meningene! Hvorfor kan ikke offeret like godt respektere loven?

Slik blir diktaturet til. Men det er ikke til diskusjon, for de som vedtar lovene, mener seg kallet til å gå etter feil meninger.

Norge

Det skjer også her. Det er ikke så veldig forskjellig fra hva leder av CREX-senteret, Tor Bjørgo, skrev i Aftenposten: Folk som skriver uønskede ting på sosiale medier, bør få besøk av politiet.

Senest denne uka fikk vi høre en slik historie av et medlem i et lokallag her på Østlandet. Den skrev seg fra 2021, under pandemien. De kom uten forvarsel, ringte på døren. Da han åpnet, sto det politi utenfor. De sa: – Du skriver mye på nettet, du.

Akkurat slik Bjørgo foreslo. Personen ble selvsagt skremt. Hva med arbeidsgiver? Naboer?

Woke bestemmer politikk både i Norge og Storbritannia. Forskjellen er at i Storbritannia, som en gang var et land forfulgte flyktet til, går de mer nidkjært til verks. Du blir faktisk pågrepet og får en sak mot deg, og det kan få store konsekvenser.

Dette i et land der statsministeren er på besøk i et annet land for å forsvare det mot de stygge russerne. Men er det noe å forsvare når myndighetene ikke respekterer ytringsfriheten? Slik ser nok ikke Starmer og Støre det, for woke gjør noe med oppfattelsen. De ser ingen motsetning i å forfølge folk på hjemmebane og samtidig gå til krig mot Russland.

Derfor ble europeiske politikere fornærmet over det J.D. Vance sa på sikkerhetskonferansen i München, selv om det nettopp hadde vært et terrorangrep. De tok det personlig.

Jonas Gahr Støre var blant dem som ikke klappet.

Kjøp «Et konservativt manifest» av Jordan Peterson her!

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus. Du kan også kjøpe e-boken her.