Nytt

Over 3.300 mennesker i Storbritannia ble anholdt for ytringer på nett i fjor og antallet er ventet å stige etter at innenriksminister Amber Rudd varslet strengere «policing» av internett, med vekt på høyreorienterte.

Siden over halvparten av dagens saker frafalles, mener ytringsfrihetsorganisasjoner at loven håndheves for strengt som det er. Hvordan det skal bli hvis den skjerpes, kan man bare forestille seg.

Ytringsfriheten i Storbritannia er ikke hva den var.

I gjennomsnitt gjennomførte britisk politi ni arrestasjoner daglig i 2016, fremgår det av tall The Times har innhentet ved hjelp av loven fra 2000 om offentlighetens rett til innsyn i informasjon fra myndighetene. Arrestasjonene blir gjort på bakgrunn av «The Communications Act», som av parlamentet ble gjort rettskraftig i 2003. Den kriminaliserer med viten og vilje  å «forårsake forstyrrelse, ubeleilighet eller unødig stress hos en annen». Det kan utløse en fengselsstraff på inntil seks måneder, eller bot på £ 5000.

Tallet 3.300 anholdte er ikke i nærheten av  å fortelle om det fulle omfanget, ettersom 13 politiavsnittt har nektet å fremlegge informasjon. Bare 29 politiavsnitt fremla informasjon om sine arrestasjoner for hatkriminalitet. Skulle man anta at antallet arrestasjoner er jevnt fordelt vil det si at over 4 900 personer ble arrestert  for hatkriminalitet i 2016, tilsvarende over 13 arrestasjoner om dagen.

Omtrent halvparten av sakene ble frafalt uten påtale. Det tyder på at myndighetene er nidkjære i deres vurdering av lovens begrensninger av ytringsfriheten i Storbritannia.

De store ressursene som stilles til disposisjon for jakten på krenkende ytringer på internett er kommet til i senere tid. West Midlands Police arrestert 877 % flere i 2016 enn i 2014.

Domfellelser for hatkriminalitet under seksjon 127 av den vedtatte Communications Act 2003 økte med så mye som 875 % fra 2004 til 2014, viste offisielle tall fra justisdepartementet som ble gjort kjent mai 2015: I 2014 ble 1 209 personer erkjent skyldig i å ha begått krenkelser, som definert av denne loven, sammenliknet med 143 i 2004.

Allminnelige mennesker risikerer å blir oppsøkt i deres hjem og arrestert for noe de har skrevet på nett.

Bare tre dager etter IS’ terrorangrep på London Bridge skrøt Londons politi av at de hadde arrestert 25 personer for «hatkriminalitet» i etterkant av terroren. Flere reagerte på at politiet fikk det til å fremstå som at den største seier etter at Islamsk stat angrep byens borgere, var å slå ned på dem som krenker islam.

Dagen etter å ha skrytt av disse arrestasjonene, kunne politioverbetjent Dave Stringer, leder av «Community Engagement» i Metropolitan Police fortelle at

Siden angrepet søndag kveld har vi økt antallet polititjenestemenn i gatene og i nabolag (communities), for å forsikre lokale beboerne om at deres liv kan fortsette som normalt, uten frykt for sjikanering eller trusler. Målrettet har polititjenestemenn også tatt kontakt med deres lokale menigheter for gudstilbedelse, for å oppfordre dem om å rapportere hatkriminalitet, og å forsikre dem som samler seg der om at politiet vil ta disse forbrytelsene på alvor.

Dagen i forvegen var borgermester Sadiq Khan intervjuet av den kjente liberale TV-verten Piers Morgen, om arbeidet med å overvåke hjemvendte jihadister:

Jeg kan ikke fotfølge 400 personer … politiets budsjett, omtrent 15-20 prosent kommer fra meg, borgermesteren. Resten finansieres sentralt av staten. Hvis budsjettet tll politiet i London er blitt redusert, er de nødt for å prioritere på fornuftig og velunderrettet vis.

På spørsmål om hva som kunne være en høyere prioritet enn å følge de 400 hjemvendte jihadistene og å forhindre terror, ble Khan svar skyldig. Han nektet å svare.

Etter en økning på 30 % i 2016 steg antallet «spesialister» på etterforskning av hatkriminalitet til 900. 900 fulltidsansatte jobber for å forfølge hatkriminalitet på nettet, og koster britene 35 millioner pund, om man da antar at de hever en gjennomsnittlig lønn i London-politeti.

Det var i fjor høst at Sadiq Khans avdeling for etterforskning og forbrytelser (Mopac) fikk innvilget sin søknad om støtte fra Home Office Police Innovation Fund på £ 1.730.726 av skattebetalernes penger, for å etterforske hatytringer på nettet.

Beskjeden den gang lød

By establishing this unit, we are sending a strong message to those who use online forums to spread hate that their actions will not be tolerated. The Metropolitan police service continues to have a zero-tolerance approach to all forms of hate crime.

The Met encourages all victims of hate crime to report any incident to the police and will make every effort to hold offenders to account and bring them to justice.

At borgermester Sadiq Khan på denne måten gjør hva han kan for at allminnelig politisk ukorrekte folk skal merke at de rent faktisk er fiender av staten, er dypt foruroligende. Tiltaket er mildest talt «polariserende» for et klima der den folkelige opinionen, kalt populisme av dens motstandere, er blitt moralsk stigmatisert inntil det kriminelle. Khan sørger for ikke å etterlate noen tvil om at dem som kommer med «krenkende» ytringer skal behandles som kriminelle og fiender av samfunnet.

Men med så mange saker og arrestasjoner må da noen av sakene være verdt noe av ressursene og ordensmaktens tid? I 2013 kunne, The Telegraph fortelle at mange av de påståtte hatforbrytelsene i beste fall var overdrivelser. Blant 212 «islamofobiske tilfeller» rapportert av Tell MAMA (Monitoring anti-Muslim Attacks), hvorav 57 % på nett og 16 % ubekreftet, var kun 8 % av fysisk karakter. Ingen av tilfellene krevde tilsyn fra medisinsk personell.

Dette førte til at den statlig finansierte organisasjonen til slutt mistet tilskuddet fra staten. Men etter å ha blitt valgt borgermester av London har Sadiq Khan gjeninnført dette samrøret av – ofte ekstreme – aktivister og byens politietterforskning. Etter at Tony Blairs Labour-regjering i sin tid lanserte «Prevent», som et tiltak mot radikalisering av muslimer i Storbritannia, viste det seg ved en senere granskning av tiltakene at Labour med dette hadde overført tusener av pund til å organisere islamister, og flere hundretusener til fritidsklubber hvor unge i tusentalls hadde uttrykt støtte til islamisme (les nedenstående artikkel av Hjerpset-Østlie og The Guardian).

Sadiq Khan kan ikke påberope seg uvitenhet, når vi ser hvordan politiet i London blir brukt av aktivister til å forfølge vanlige borgere på nettet med negative syn på islam og eventuelt muslimer, mens meget eksplisitte og uttalte jødehatere og anti-«hvite» muslimer slipper unna.

Om Nadia Chan, som har opptrådt på iransk TV og der oppfordret muslimer generelt til å støtte bevæpnet motstand og jihad i Israel, – spesielt Hamas – og lovprist palestinernes bruk av kniver og biler til å så frykt i hjertene på undertrykkerne, skrev  Channel 4 i august på twitter

These [deriblant Nadia Chan] Muslim women are fighting back by rejecting stereotypes and shaping the discussion on what matters to them

Dette om et program som frontet jentenes islamistiske agenda.

Tusener forsøkte å nå Met Contact Centre, for å høre om de ville ta i saken. Ingen respons.

Da modellen Munroe Bergdorf på BBC Video sa at «den hvite rasen er den voldeligste og mest undertrykkende kraft på denne jord» var det heller ingen respons å få fra noen av de 900, som er ansatt for å overvåke hatefulle ytringer.

Det henger kanskje sammen med at det her er snakk om samme land som har valgt en patologisk antisemitt til leder for Unionens studentforening, og dermed skal representere deres «best and brightest».

Engasjementet for å jakte på dem som er kritiske eller «sterkt» mot alt islamsk, synes å være grenseløst. Og samtidig bør vi registrere at antallet tilfeller av antisemittisme i Storbritannia økte fra et allerede høyt nivå i 2016 med 11 %. Oxford College har bestemt at universitetets kristne forening utgjør en «mikroaggresjon» mot andre religioner, og dermed «fremmedgjør» dem – hvilket var universitetets begrunnelse for å bannlyse den kristne foreningen fra å stille med stand for årets nye kull.

Å la dette gå under et begrep som «identitetspolitikk» er bedragersk. Dette er ikke politikk i noen rett forstand. Dette er hva Edward Said, Gramsci og andre revolusjonære kaller kulturkrig.

Når Sadiq Khan beklager at politiets ressurser er strukket til bristepunktet, får man en ide om hva britene går i møte.