Kommentar

En ny tysk lov som introduserte statlig sensur på sosiale media trådte i kraft 1. oktober i år. Denne nye loven krever av sosiale media som Facebook, Twitter og YouTube at de  sensurerer sine brukere på vegne av den tyske stat. Sosiale-medie-bedrifter er pliktige til å slette eller blokkere eventuelle «forbrytelser», som for eksempel injurier, ærekrenkelse, bakvaskelse eller oppvigleri, innen 24 timer etter å ha mottatt en brukerklage – uavhengig av hvorvidt innholdet skulle stemme eller ikke. Sosialemedie-selskaper får syv dager på seg for mer kompliserte saker. Hvis de ikke overholder tidsfristen, kan den tyske regjeringen bøtlegge dem med inntil 50 millioner euro (470 millioner kroner) for ikke å overholde loven.

Denne statlige sensuren gjør at ytringsfriheten er underlagt de vilkårlig avgjørelsene til selskaper, som sannsynligvis vil sensurere mer enn hva som er absolutt nødvendig, snarere enn å risikere en knusende bot. Når ansatte hos de sosiale medie-gigantene nå er blitt utnevnt til statens private tankepoliti, og er gitt makten til å formgi vår nåværende politiske og kulturelle debatter, ved å bestemme hvem som skal ha rett til å si sin mening, hva som kan sies, og hvem som skal bli kneblet, er ytringsfrihet knapt mer enn en eventyrfortelling. Eller er det kanskje poenget?

I mellomtiden dømte tingretten i München for nylig en tysk journalist, Michael Stürzenberger, til seks måneder fengsel for å ha lagt ut et historisk bilde av Stormuftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini, som håndhilser på en høytstående tjenestemann i Berlin i 1941 på sin Facebook-side. Påtalen anklaget Stürzenberger for å ha «oppfordret til hat mot islam» og «fornedret islam» ved å legge ut bildet på sin Facebook-side.˛Retten fant Stürzenberger skyldig i å ha «spredt propagandaen til grunnlovsstridige organisasjoner». Mens den gjensidige beundringen som en gang fantes mellom al-Husseini og tyske nazister er et ubestridt historisk faktum, er det like åpenbart at historien nå blir skrevet om av tyske domstoler. Stürzenberger har anket dommen.

Tyskland har ikke lagt skjul på sitt ønske om å se sin nye lov kopiert av resten av EU, som allerede har angitt tilsvarende retningslinjer for sosiale media-giganter. EUs rettighetskommissær, Vera Jourova, sa nylig at hun kunne være villig til å fremme lovforslag i fremtiden, dersom den frivillige retningslinjene ikke avstedkommer ønskede resultater. Hun sa imidlertid at de frivillige retningslinjene virket «relativt» bra, med Facebook som fjerner 66,5 % av materialet de hadde blitt varslet om som «hatefullt» mellom desember og mai i år. Twitter fjernet 37,4 %, og YouTube grep til handling i 66 % av varsler fra brukere.

AMM01:MIDEAST-ISRAEL-HIJACKER:AMMAN,11APR96 – PLO hijacker Leila Khaled holds up photographs of herself during an interview with Reuters at her home in Amman April 11. Leila said she rejected Israeli terms for her return to Palestinian self-rule areas to attend a meeting on amending the PLO charter calling for the destruction of the Jewish state. Khaled, a member of the Bamascus-based Popular Front for the Liberation of Palestine (PFLP), was seized in London in 1970 for trying to hijack an Israeli El Al airplane after the TWA move. jo/aj/Photo by Ali Jarekji REUTERS

Mens EU foregir seg å være bekymret for «hatytringer» på nett, hadde EU-parlamentet ingen kvaler med å la sine lokaler bli brukt til å gjeste en dømt arabisk terrorist, Leila Khaled fra PFLP, på en konferanse om «kvinners rolle i det palestinske folkeopprøret» i september.( EU , USA, Canada og Australia har alle registrert PFLP som en terrororganisasjon). Konferansen ble arrangert blant annet. av den spanske delegasjonen til Izquierda Unida (United Left) som en del av blokken European United Left / Nordic Green Left i Europaparlamentet.

I Storbritannia har statsminister Theresa May også uttalt at hun vil be internettselskaper om å få bukt med ekstremistisk innhold:

-Bransjen må gå lengre og raskere i å automatisere oppdagelsen og fjerningen av terrorist-materiale på nett … det er i siste instans ikke bare terroristene selv som vi må bekjempe. Det er de ekstremistiske ideologiene som driver dem. Det er ideologiene som preker hat, sår splittelse og undergraver vår felles menneskelighet. Vi må være langt mer motstandsdyktige i å identifisere disse ideologiene, og nedkjempe dem – på tvers av alle samfunnets lag.

Statsminister May fortsetter å insistere på at «disse ideologiene» er spredt «på tvers av alle lag i vårt samfunn», når virkeligheten er den at praktisk talt all terrorisme er islamsk. I mellomtiden har hennes egen innenriksminister, Amber Rudd, nektet å bannlyse den politiske grenen av Hizbollah. Hizbollahs hatytringer er tilsynelatende fullkomment akseptable for britiske myndigheter. Så også med den sør-afrikanske muslimske imamen og hatpredikanten Ebrahim Bham, som en gang var tolk for Talibans øverste juridiske rådgiver. Han fikk lov til å komme inn i Storbritannia for å snakke i Queen Elizabeth II-senteret, et statlig bygg, på « Palestine Expo », et stort arrangement for jødehat i London juli i år. Bham er kjent for gjerne å sitere nazistenes propagandaminister Goebbels, og å si at alle jøder og kristne er « Satans tjenere ». På samme tid er en forfatter og akademiker som Robert Spencer utestengt fra å komme inn i Storbritannia, hovedsakelig med den begrunnelse at det han skriver – i all sannferdighet – er «islamofobisk».

Den britiske Crown Prosecuting Service (CPS) har også nylig uttalt at «kriminelle hatytringer» på nett vil bli straffet «med samme robuste og forebyggende tilnærming som brukes for offline kriminalitet». Beslutningen om å behandle lovbrudd på nett på samme måte som offline lovbrudd forventes å øke antallet etterforskninger av hatytringer, som allerede er på et nivå høyere enn noensinne. Påtalemakten fullførte 15.442 hatkriminalitetssaker i 2015-16.

Jødene i Storbritannia, som har opplevd en dramatisk økning i antisemitisme de siste tre årene, er ofte på mottakersiden av hatkriminalitet. Likevel utgjør deres saker mindre enn en brøkdel av statistikken. I 2016/17 tok CPS ut påtale for 14.480 hatforbrytelserIfølge kampanjen mot antisemitisme :

«har har ennå til gode å se at det i løpet av et år blir reist sak mot mer enn et par av dusinet antisemittiske hatforbrytelser. Så langt i 2017 er vi klar over … 21 siktelser; i 2016 var det 20 , og i 2015 var det bare 12Så alvorlig er CPS’ svikt i å gripe til handling at vi selv har måttet gå til privat søksmål mot anmeldte antisemitter og utfordre CPS gjennom rettslig overprøving, som vi ved første sak vant tidligere i mars.I fjor ble kun 1,9 % av anmeldt hatkriminalitet mot jøder ført for en domstol, og gir et signal til politiet om at deres innsats i etterforskningen av hatkriminalitet mot jøder kan være bortkastet, og er dessuten et tydelig budskap til antisemitter at de ikke behøver å frykte loven… Hvert år siden 2014 har vært et rekordår for antisemittisk kriminalitet: mellom 2014 og 2016 økte antisemitisk kriminalitet med 45%.»

Nær én av tre britiske jøder har tilsynelatende vurdert å forlate Storbritannia på grunn av antisemittisme i løpet av de siste to årene.

Britiske myndigheter synes imidlertid langt mer opptatt av «islamofobi» enn økende hatkriminalitet mot jøder. Faktisk har politiet slått seg sammen med Transport for London-myndighetene for å oppfordre folk til å rapportere hatkriminalitet under «Hate Crime Awareness Week», som varer fra 14-21 oktober. Transport til London og Metropolitan Police vil holde mer enn 200 fellesskapshendelser (community events) for å «forsikre grupper om at Londons kollektivtransportsystem er trygt for alle». Arrangementene er spesielt rettet mot muslimer: Offiserer har besøkt East London Mosque for å oppfordre til å rapportere hatkriminalitet.

I fjor kunngjorde Londons borgermester Sadiq Khans kontor for politi og kriminalitet (Mopac) at det ville bruke £ 1.730,726 av skattebetalernes penger til å overvåke nettet, etter å ha søkt om tilskudd fra innenriksministeriet. I mellomtiden sa Khan at han ikke har midler til å overvåke 200 jihadister som anslås å være i London, av de 400 jihadistene som så langt har kommet tilbake til hovedstaden fra Syria og Irak. (Han innrømmer også implisitt at han ikke vet hvor jihadisterne nå befinner seg). spørsmål fra journalisten Piers Morgan om hvorfor borgermesteren ikke kunne plassere dem under oppsyn, svarte Khan:

«Fordi budsjettet til Londons politiet finansieres omlag med 15 til 20 % av sine midler av meg, borgermesteren. Resten kommer fra staten. Hvis politiet i London blir minsket og redusert, må de prioritere og bruke sine ressurser på en fornuftig og velunderrettet måte.»

Da Morgan spurte om hva som muligens kunne være en større prioritet enn «folk som kommer tilbake fra en syrisk slagmark med den hensikt å skade britiske borgere», svarte Khan ikkeKanskje fordi det er vanskelig offentlig å innrømme at kampen mot «islamofobi» nå er en høyere prioritet enn terrorisme?

 

Judith Bergman er en politisk kommentator, advokat og politisk analytiker.