Det er ikke så ofte jeg heier entusiastisk på Manchester United. I dag var en av unntakene.

For United tok imot Arsenal på Old Trafford, og alt annet enn tre poeng til The Gunners ville så å si sikre Liverpool gullmedaljen i Premier League, som jeg forutså allerede i romjulen.

Jeg så selvsagt kampen, men kommer ikke med så mange detaljer. Må dog nevne at målet til Bruno Fernandes, fra et frispark fra rundt 25 meter, var en ren perle.

Dette skjedde rett før pause.

I det 74. minutt utligner dog Arsenal, men de trenger et mål til. Flott prestasjon av Declan Rice, og nervene stiger. Skal United svikte nok en gang? Skal Arsenal fortsette sin imponerende evne til å snu kamper?

Andre omgang var intensiv, dramatisk og en ren nytelse å se på for oss som er interesserte.

Tre minutter på overtid er United så nær scoring at det var ren smerte å se på. En fantastisk dobbel-redning forhindrer tap for Arsenal.

Det ender 1-1, noe som ikke holder poengmessig for Arsenal, som svikter totalt og står med tre strake poengtap.

I går slo Nottingham Forest et synkende skip, Manchester City. Forest er fortsatt en av Liverpools største utfordrere, noe jeg må si er meget imponerende.

Liverpool selv vant 3-1 mot Southampton i går, etter at de som vanlig lot motstanderen score først. Men når selv Nunéz scorer mål, så er det ingenting som kan stoppe Liverpool!

Mo Salah leverte to bunnsolide straffer deretter, den første skaffet av nevnte Nunéz, som hadde en god dag på jobben.

Who cares? vil sikkert mange lure på. Vel, for en som har vært Liverpool-supporter siden 1973, og kun har opplevd ett ynkelig seriemesterskap på rundt 35 år, uten tilskuere på Anfield på grunn av covid-tyranniet, så betyr det noe. Små gleder i livet gjør det mulig å holde ut i skyttergraven.

Tabellen ser slik ut:

 


 

Kjøp billetter til boklansering her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.