
Käthe Kollwitz, Self-Portrait, 1924, Käthe Kollwitz Museum Köln
Mens Nasjonalmuseet i Stockholm de siste månedene har vist vakre verker fra Romantikken, har Statens Museum for Kunst i København mønstret et stort utvalg arbeider av den tyske kunstneren Käthe Kollwitz (1867–1945). Der romantikkens kunstnere søkte skjønnheten og det tidløse i naturen, var Käthe Kollwitz’ kunstnerskap tidsbetinget av sine omgivelsers nød, fattigdom og menneskelige lidelse. Her var det ikke mye idyll og skjønnhet, men et enormt tilfang av dystre og smertefulle erfaringer som Käthe Kollwitz forvandlet til stor kunstnerisk mening.
Utstillingen i SMK København er meget omfattende hva angår mengden av verker, som hovedsakelig består av grafiske arbeider, samt noen skulpturer. Det er særlig de grafiske trykkene, deres ekspressive motiver og varierte teknikker som umiddelbart fanger oppmerksomheten. Utstillingens tittel «Mensch» peker på selve hovedtemaet i Kollwitz’ omfattende produksjon, nemlig «Mennesket». På billedplanet handler det om det ukrenkelige individ, som uansett samfunn blir utsatt for nedgradering i form av overgrep, tortur, lemlestelse og død.
Det er en dyster tematikk Käthe Kollwitz holder fast ved, noe av den kommer fra personlige erfaringer, men det meste stammer fra innlevelse i datidens sosiale og økonomiske kriser. Kollwitz’ kunstneriske virke utspiller seg mellom to verdenskriger. Hun ble født i Königsberg, en havneby i i Øst-Preussen. Det er en by som også er kjent for en annen berømt person, nemlig filosofen Immanuel Kant. Hans sentrale tenkning omkring plikt-etikken, om forpliktelsen overfor det menneskelige, minner i høy grad om Kollwitz’ kunstneriske omsorg for det lidende menneske.
Käthe Kollwitz var usedvanlig produktiv i de perioder hun fikk anledning til å skape. For henne dreide det seg om å tegne og lage grafiske trykk. Opplagene ga stor spredningseffekt. Jeg husker at Galleri 27 i Oslo på 70-tallet hadde grafiske trykk av Kollwitz for salg. I 1974 ble det også arrangert en stor mønstring av hennes arbeider i Munchmuseet. Det var etter et samarbeide mellom Akademie der Künste der Deutsche Demokratische Republik og Oslo Kommunes Kunstsamlinger. Med tanke på årstallet 1974 var ikke akkurat Øst-Tyskland noen demokratisk republikk med sans for Käthe Kollwitz’ menneskelige forpliktelse. Hennes kunst ble misbrukt i en kommunistisk propagandastrategi.
Utstillingen nå i København er tilbake i kunstens menneskelige forpliktelse. Kollwitz’ arbeider befinner seg dermed i en helt annen politisk kontekst, der publikum er fristilt fra faglig og ideologisk propaganda. Hvilket også innebærer at betrakterne blir deltagere på bildenes egne premisser. Om de kan bære all denne smerten og lidelsen, er et spørsmål om valg og frihet. Her kan det være på sin plass å avslutte med et kort sitat fra Aasmund Brynhildsens katalog- forord om Käthe Kollwitz i 1974: «Og er enn bildet aldri så mørkt – det et øye har sett er ikke helt forlatt».

Käthe Kollwitz, »Seed for sowing should not be milled«, 1941, Käthe Kollwitz Museum Köln

Käthe Kollwitz, Need, side 1 i “A Weavers’ Revolt”, 1893-97, SMK, National Gallery of Denmark

Käthe Kollwitz, Simplicissimus 1896 til 1944, Klassik Stiftung Weimar
Statens Museum for Kunst, København:
Käthe Kollwitz – Mensch
Varer fra 7/11 2024 til 23/2 2025
Kjøp Paul Grøtvedts bok! Kjøp e-boken her.