Den sørsamiske reineieren Odd Bjørnar Bjørkås ble dømt til et halvt års ubetinget fengsel etter å ha skutt tre bjørner som herjet i reinflokken. Anken ble forkastet, og 9. desember startet han soningen, med fotlenke. Fem dager etter tok han sitt eget liv. 16. mars skal sauebonden John Edvin Johansen sone med fotlenke i 75 dager, etter å å ha skutt gaupe ved fjøset. – Myndighetene bedriver terror mot beitebrukerne, sier Johansen til Document.

Johansen frykter at de som har beitedyr, heretter vil ta saken i egne hender og unngå å varsle myndighetene.

Domfellelsene mot de to som har skutt rovdyr for å vokte egne beitedyr, har vakt sterke reaksjoner i beitenæringene generelt, og i reindriften og samiske miljø spesielt. Ledelsen i avisen Ságat kaller domfellelsen av Odd Bjørnar Bjørkås et justismord.

– Hele Saepmie sørger i dag over det tragiske utfallet, som kunne vært unngått hvis domstolene hadde vært befolka med rettskafne dommere i stedet for bunnfall. Vi er i sorg, men er samtidig forbanna. Justismordet begått av en rasistisk og kriminell fru Justitia er fullbyrdet, skrev avisen på lederplass, få dager etter at det i desember ble kjent at reineieren Odd Bjørnar Bjørkås hadde avsluttet sitt liv. Ságat har base i Finnmark.

En av de 16 reinkalvene som ble dokumentert drept av bjørnene som Odd Bjørnar Bjørkås skjøt, forteller reingjeteren som har tatt bildet. Foto: Lars-Jon Gråik.

16 reinkalver tatt – ble stående igjen alene

22. mai 2022 skjøt Odd Bjørnar Bjørkås (58) tre bjørner i Lierne i Trøndelag, ei binne og hennes to årsgamle unger. Minst 16 reinkalver var dokumentert tatt av bjørn, og et par dager før hadde han søkt om skadefellingstillatelse. Det ble avslag, bjørn var prioritert. Han hadde også hatt bistand fra Statens naturoppsyn (SNO) i forsøk på å jage bjørnene fra reinflokken, men SNO dro etter hvert på annet oppdrag. Skuddene falt etter flere dagers forsøk på å jage bjørnene fra kalvingslandet. Uten hell, og inkludert også utfall mot egen person, fortalte Bjørkås til Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk i januar 2024, i artikkelen «Her er hans historie«:

– Denne jagingen av bjørner er noe vi må gjøre med livet som innsats. Akkurat dét virker det som en del ikke forstår. Du får ikke en sånn bjørn vekk alene. Det kan du bare glemme.

Tidligere samme dag som Bjørkås skjøt bjørnene, skal binna ha kommet mot ham i stor fart og vært svært nær å angripe.

– Hadde jeg ikke kommet meg unna da, så ville hun tatt meg. Hva da hvis jeg hadde falt av skuteren eller hadde fått motortrøbbel? Hvor mye fare må jeg utsette meg selv for før staten mener det er nok?

Og videre:

– Jeg har vært så ærlig som det går an, gjort alt det jeg skal gjøre. Jeg er helt alene og innser at det ikke går lenger med disse bjørnene. Hvis jeg da skal bli domfelt og havne i fengsel for at jeg har gjort alt i min makt for å forhindre angrepene – nei, da har jeg ingen tillit til det norske statsapparatet, sa Bjørkås i januar i fjor.

Svenskene har skutt 2550 bjørner de siste fire årene

Odd Bjørnar Bjørkås ble dømt til fengsel for å ha skutt tre bjørner i det han mente var nødverge. Noen få kilometer unna, på svensk side av grensen, er rovdyrforvaltningen en helt annen. Bare de siste fire årene er det skutt 2550 bjørner i Sverige, i jakt eller skadefelling. Totalt er det i Sverige felt over 4400 bjørner siden 2015. Bjørkås jobbet i samdrift med svenske Jijnjevaerie (Hotagen) sameby. Noen ganger skjer kalvingen i reinflokken til Bjørkås på svensk side, i 2022, blant bjørn på norsk side. Svenskene har som mål å redusere bjørnestammen. I Norge er bjørn ansett som sterkt truet.

– Vi har lenge visst at bjørnestammen har et kolossalt høyt tilvekstpotensial. Gaupene ser også ut til å klare seg til tross for jakten, sier rovdyrforsker Olof Liberg ved Sveriges landbruksuniversitet (SLU), til Bondebladet.

Lagmannsretten skjerpet straffen

Trøndelag tingrett dømte i mars 2023 Odd Bjørnar Bjørkås til åtte måneders betinget fengsel med en prøvetid på to år. I august 2023 skjerpet Frostating lagmannsrett straffen til seks måneders ubetinget fengsel. I begge domstoler ville én av tre dommere frikjenne Bjørkås. Dommen ble anket, men Høyesterett avslo å behandle saken.

I tingretten ble Bjørkås straffedømt av flertallet, ved sorenskriver Lisa Elin Rosendal Bech og meddommer Caterina Josefine Kvaløsæter. Mindretallet i tingretten, meddommer Svein Erik Bugge, ville frifinne Bjørkås med henvisning til nødvergeretten.

Flertallet i Frostating lagmannsrett, ved lagdommerne Kari Leira Bjørsnøs og Annikken Mellegaard Douglass, gikk inn for ubetinget fengselsstraff, den som ble stående. Mens mindretallet i lagmannsretten, lagdommer Tormod Anders Sletten, i likhet med mindretallet i tingretten, ville frifinne Bjørkås. Påtalemyndigheten var representert med politiadvokat Amund Sand som aktor.

Ankeutvalget i Høyesterett avviste saken til Bjørkås 11. desember 2023. Et enstemmig ankeutvalg begrunna sin beslutning med at «det ikke er tilstrekkelig grunn til at anken blir fremmet for Høyesterett», skriver Ságat, som mener denne saken ikke er avsluttet:

– Må få rettslig etterspill

«Den hodeløse avgjørelsen i ankeutvalget var fatta av høyesterettsdommerne Wilhelm Eger Matheson og Kristin Normann, samt konstituert høyesterettsdommer Borghild Magni Elsheim. Sistnevnte er til daglig førstelagmann ved Gulating lagmannsrett. Vi tar med at Kristin Normann nå er pensjonert som høyesterettsdommer», skrev den samiske avisen, og videre:

«Bjørkås-saka vil for all fremtid fremstå i norsk og samisk rettshistorie som et grelt og grovt eksempel på et brutalt justismord mot den lille mann. Sjøl om Bjørkås nå er gått bort, er vi ikke ferdig med saka. Dette bør få rettslig etterspill for alle dem som har medvirka til situasjonen. De som nå sitter igjen med blod på hendene, er politiadvokat Sand, lagdommerne Leira Bjørsnøs og Mellegaard Douglass samt høyesterettsdommerne Matheson, Normann og Elsheim. De bør alle som én tiltales og straffes for justismord og grov uforstand i offentlig tjeneste,» skrev Sagát i en lederartikkel.

Den 9. desember 2024 kjørte Odd Bjørnar Bjørkås til Steinkjer for å få påmontert fotlenke for å starte soningen. Han drev med rein på begge sider av grensen mot Sverige, men under soningen skulle han holde seg i Sørli, på norsk side, underlagt kontroll. Fem dager etter soningsstart valgte han å avslutte sitt liv.

Sauebonde skal sone i fotlenke

– Bjørkås fikk ikke lov til å dra opp til reinflokken under soning, mens jeg vil få lov til å gå i fjøset morgen og kveld, når jeg starter soningen. Det må ha vært en ekstra påkjenning for en som levde og åndet for reinsdyrene sine, sier John Edvin Johansen (60) til Document.

Sauebonden fra Nordreisa i Troms skal selv starte soning med fotlenke 16. mars, etter å ha skutt gaupe i det han mener er nødverge, utenfor eget fjøs.

2024 ble året som har satt dypest spor, skrev Johansen på Facebook 1. januar:

– Mine varmeste tanker går til reindriftsfamilien Bjørkås, som har betalt den høyeste prisen for den norske stats overgrep mot beitebrukere. Statens forvaltning og rettsapparatets hender vil være rødfarget i årevis fremover, skrev saueeieren, som håper beitenæringene vil stå samlet fremover.

John Edvin Johansen skal sone 75 dager i fotlenke etter å ha skutt gaupe utenfor fjøset. Her sammen med sauene hjemme i Nordreisa i Troms. Foto: Privat.

– Rovviltpolitikken er terror

Johansen, som altså selv er dømt for rovdyrfelling og skal sone, skrev også at han har mistet all tiltro til statsapparatet.

– Det å kaste oss i fengsel for å ha forsvart dyrene våre, er terror. Rovviltpolitikken som føres, er ikke bare terror mot oss med beitedyr, men her omkring så bedrives det også terror mot bygdefolket ellers. Det er så mye gaupe i Nordreisa og Kvænangen at det kan kalles en gaupeplage. Gaupa vandrer i boligfeltene. Den tar katter, småhunder, og mange er redd for å sette fra seg barnevogn utendørs, sier Johansen. Forhold som bekreftes av flere saker i lokal presse.

Snart er det flere gauper enn katter i kommunen, skriver en privatperson fra Kvænangen, som deler reportasje i Nordlys. Skjermdump

Får gå litt i fjøset med fotlenke

Det var 30. mars i 2023 at John Edvin Johansen skjøt ei gaupe utenfor fjøsveggen. Han varslet umiddelbart alle aktuelle myndigheter om hva han mente var nødverge. Men statsadvokatene i Troms og Finnmark tok ut tiltale for ulovlig jakt, og i februar 2024 ble han dømt i Nord-Troms og Senja tingrett. Anken ble avvist, og 16. mars blir han påsatt fotlenke for 75 dagers soning. Han har 340 vinterfôrede sau, og har fått beskjed om at han får gå i fjøset morgen og kveld under soningen. Skal han dit utenom den tilmålte tiden, må han ringe og be om å få gå ut ekstra.

To dager før han skjøt gaupa, hadde dyret drept sau i innhegningen han har ved fjøset. John Edvin Johansen sier til Document at han deretter så nye gaupespor ved gården, og hørte gaupa om natta, noe han varslet naturoppsynet om.

– Jeg hadde jo allerede mistet en søye som skulle ha tre lam, dokumentert tatt av gaupe. Og ei gaupe som lusker ved fjøset der jeg hadde sau ute, har kjempepotensial for å gjøre skade. Men de var uinteressert i ei enkelt gaupe. De er vel mer interessert i å få registrert eventuelle familiegrupper.
Da jeg senere ser sauene komme stormende, med gaupa bak, så sprang jeg inn i fjøset. Det var jo et pågående angrep, så jeg måtte montere rifla i all hast For det er sekunder om å gjøre når rovdyr angriper, og jeg hadde delene i to ulike rom. Jeg var ikke på jakt, som det ble påstått i retten. Jeg måtte forsvare dyrene mine, sier Johansen.

Vil ha hjelp mot rovdyrene

Sauebonden i Troms forteller at det også ble varslet om gaupa 14 dager før dette hendte.

– Gaupa var så nær husene at hun nesten var «tam». Jeg gjorde alt som sto i min makt for å varsle, og for å be om hjelp. I mange land så kan de som plages med rovdyr tilkalle hjelp for å få dem bort. Til og med i Sverige har de en slik ordning. Jeg prøvde blant annet å ringe skadefellingsgruppa, men de sa det bare er Statsforvalteren som kan kalle ut dem. Vi som driver med beitedyr må få hjelp når rovdyr truer levebrødet vårt, sier John Edvin Johansen.

Dilemmaet til begge de to beitebrukerne som nå er dømt til soning, er at de enten må bryte dyrevelferdsloven eller bryte naturmangfoldsloven, når fredet rovdyr angriper beitedyrene de er ansvarlig for. Slik oppfatter i hvert fall John Edvin Johansen det, og det samme har Bjørkås fortalt i intervjuer før han gikk bort. Etter den første loven er de pliktig til å ivareta egne dyr. Etter den andre er alle store rovdyr fredet, såfremt det ikke er snakk om nødverge.

I naturmangfoldslovens nødvergeparagraf framgår det at en dyreeier kan avlive fredet rovvilt når det må anses påkrevd på grunn av et pågående eller umiddelbart forestående angrep på dyrene.

– Nødvergeparagrafen er opphørt

Sauebonde Johansen mener at hans egen sak pluss saken til Bjørkås viser at beitebrukere ikke lenger har noen nødvergeparagraf.

– I realiteten har ikke beitebrukerne, vi som driver med sau og rein, noen nødvergerett. Etter dommene mot Bjørkås og mot meg, vet jeg ikke om noen som kommer til å varsle om de blir nødt til å felle rovdyr for beskytte dyrene sine. Faren er vel heller at folk kommer til å ta saken i egne hender, og tyr til selvtekt. I så fall har myndighetene mistet kontrollen i rovdyrpolitikken. For hvorfor skal du varsle myndighetene om det bare medfører at du får fengselsdom? 2024 var året da jeg helt mistet troen på rovdyrpolitikken og på norsk rettsvesen, sier Johansen.

Sauebonden sier at han ikke kommer til å gi seg med dette, og at han i samråd med advokat holder på å forberede sak for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

– Har du noe nettverk rundt deg når du selv skal starte soningen, noen som er bekymret for deg?

– Ja det er utrolig mange rundt om i hele landet som har sendt meg fine meldinger, og som ringer og sier at jeg kan ringe dem når som helst. Jeg føler meg jo sterk, men vet ikke hvordan jeg vil oppleve det den dagen fotlenken komme på. Hadde jeg enda følt at jeg har gjort noe galt, men det gjør jeg overhodet ikke. En er ikke kriminell bare fordi en ikke makter å bare å stå og se på at dyrene dine blir drept, og det på det mest sårbare tidspunktet om våren, sier Johansen, som også jobber med fostertelling på sau. Det vil si forberedelser for årets lamming, ved å telle hvor mange lam sauen skal ha ved ultralyd. Han var på slikt oppdrag i Rogaland da Document ringte.

Kona til reineieren vil brøle som en ilsk binne

Odd Bjørnar Bjørkås ble begravd fra svenske Hotagens kyrka fredag 10. januar.
Ektemake gjennom 32 år, Britt, fortalte ifølge Namdalsavisa om en mann som elsket det enkle livet. Livet i frihet.

– Han hadde et enormt frihetsbehov, han ville leve det enkle, frie livet, og gjøre presis som han selv ville, sa kona i begravelsen.

– Alle dere som har kunnskap og erfaring om hvordan alt i naturen virkelig fungerer, dere som virkelig kan det, dere som har opplevd eller noen gang faktisk har møtt ei oppreist binne, dere vet også hvor farlig hun kan være for både mennesker og dyr. Og jeg skal likesom en ilsk binne brøle ut mitt sinne, og jeg skal vokte boet, trøste og tørke triste tårer.

– Jeg og du. Du og jeg var det beste teamet, syntes vi. Du elsket meg, og jeg elsket deg, og jo eldre vi ble, så sa vi det også oftere til hverandre. Kanskje ante vi at lykken plutselig kunne tas ifra oss?

Odd Bjørnar Bjørkås etterlot seg også tre sønner og tre barnebarn.

SV har snudd om rovdyr – vil ikke uttale seg til Document

Naturvernforbundet og SV er blant dem som har heist fanen høyest på vegne av rovdyrene. Lars Haltbrekken har vært leder av førstnevnte og sitter nå på Stortinget for SV. Nå har han snudd, og sier til flere medier at loven må endres når det gjelder rovdyrforvaltningen. «Det måtte et selvmord til for at vi for alvor skulle ta dette inn over oss. En reineiers død har blitt et rop om hjelp fra hele landets beitenæring», sa Haltbrekken til Adresseavisen.

– I tiårsvis har vi fra byene drevet harselas med både reindrifta og sauebøndene. Vi har latterliggjort påstandene deres om rovdyrplagen som oppkonstruerte metoder for å pumpe erstatning ut av staten. Framstilt dem som kyniske næringsaktører uten respekt for det vakre naturmangfoldet som vi fra byene kan glede oss over med aristokratisk distanse. Samtidig har vi boostet reinsdyr og lam fra fjellet på Bocuse d’Or, i landets restaurantverden.

Document ville gjerne høre hva SV og Haltbrekken tenkte å gjøre sånn konkret, men da vi tok kontakt for en uttalelse, fikk vi høre at det var utelukket, siden vi skriver for «feil» medium:

– Til Document? Nei! skrev Lars Haltbrekken som svar på en forespørsel via Messenger.

Det sies også i samiske miljø at en skal forsøke å renvaske ettermælet til Odd Bjørnar Bjørkås. De samiske juristene Øyvind Ravna og Ánde Somby, som er blant de utallige som har uttalt seg offentlig om saken til den avdøde reineieren fra Lierne, håper saken kan bli et vendepunkt, i et miljø der fremtidshåpet står i fare.

– Når vi mister en av våre, risikerer vi at flere føler at deres kamp er forgjeves. Det må være en tydelig prioritet for oss alle – myndigheter, organisasjoner og samfunnet som helhet – å sørge for at reindriftssamer som møter slike kriser, ikke står alene, skrev de to, først på Facebook, så på kronikkplass i Ságat.

Minneord fra tre ordførere

Ordførere i tre Namdals-kommuner skrev minneord i Trønder-Avisa om den døde reineieren kort tid etter at dødsfallet ble kjent. Der skriver de at «Odd Bjørnar var høyt respektert i våre samfunn, og hans bortgang berører svært mange»:

«Vi kjente Odd Bjørnar som heil ved, varm og omtenksom, ærlig og rettskaffen, med mot, styrke og utholdenhet som få andre. Han var en person vi alltid hadde tillit til og trivdes å være sammen med. Odd Bjørnar har også over mange år gått i front for å kjempe for levelige forhold for beitenæringene, en kamp vi har stor respekt av og som ikke skal være forgjeves», skrev Tor Erling Inderdal, ordfører i Lierne, Kennet Tømmermo Reitan, ordfører i Røyrvik, og Arnt Einar Bardal, ordfører i Snåsa, i desember.

Miljødirektoratet er kontaktet for eventuelle kommentarer.