Demokratenes innpisker og minoritets­leder i Representantenes hus, Katherine Clark Hakeem Jeffries, snakker med pressen i Capitol i Washington D.C. den 20. oktober 2023. I bakgrunnen står partifellen Pete Aguilar. Foto: Jose Luis Magana / AP / NTB.

De fleste Republikanere og store deler av den amerikanske velgerskaren ser Donald Trumps valgseier som et mandat for ham til å gjennomføre den politikken han åpent la opp til under valgkampen. Meningsmålinger viser at Trump nå er mer populær enn før valget, og at opp mot 60 prosent er positive til hans forberedelser før han tiltrer 20. januar.

Men én ting er å ha et mandat. Noe helt annet er å kunne bruke det. Og selv om Demokratenes leder i Senatet, Chuck Schumer, umiddelbart etter valget oppfordret til samarbeid mellom Demokrater og Republikanere, er det ingenting som tyder på at Demokratene er villige til å inngå kompromisser.

Tvert imot har innflytelsesrike Demokratiske guvernører som Kathy Hochul i New York, J.B. Pritzker i Illinois og Gavin Newsom i California varslet at de vil gjøre alt som står i deres makt for å sabotere alt det hatobjektet deres står for. Newsom har til og med innkalt til et ekstraordinært møte i Californias lovgivende forsamling i desember for å vurdere hva som kan gjøres for å blokkere presidenten.

Spesielt gjelder det Trumps plan om å deportere millioner av ulovlige innvandrere. Med 13 mot 0 stemmer har byrådet i Los Angeles vedtatt å gjøre alt som er mulig for å hindre føderale myndigheter i å pågripe og deportere mennesker som oppholder seg ulovlig i byen. Los Angeles er kanskje plaget av en bølge av innvandrervold og kriminalitet, men det påvirker ikke de Demokratiske lederne, som hardnakket forfølger det samme målet som de har gjort de siste åtte årene: å bekjempe og knuse Donald Trump og hans tilhengere for enhver pris. Og hvis det går på bekostning av innbyggerne, kan de ikke ta seg av det.

Så ingen må la seg lure til å tro at den verste maktkampen er over i og med presidentvalget. Den har bare så vidt begynt. Og fra Demokratenes side er det en maktkamp som handler om å beholde makten, ikke om politikk. Uansett hva Trump måtte forsøke å oppnå, vil Demokratene mobilisere besluttsom motstand. For Demokratene og deres medier trumfer hatet mot Trump og hans støttespillere enhver politisk rasjonalitet.

Trump vant valget til Representantenes hus og Senatet, men det er tvilsomt hvor mye lovgivning han kan få igjennom. For det første er begge kamre nominelt Republikanske, og deres motstand mot Trumps MAGA-politikk er større enn Demokratenes. Det spiller neppe noen rolle at Senatet har et Republikansk flertall på 53 mot 47, for her gjelder den såkalte «filibusteren», som i praksis betyr at det må 60 stemmer til for å vedta noe.

Det er derfor sannsynlig at Trump i stor grad vil styre gjennom «executive orders» (slik Biden gjorde). Slike ordrer kan i prinsippet omstøtes av Senatet eller overprøves av domstolene. De neste fire årene vil bli utkjempet fra hus til hus, og spørsmålet blir hvor mye Trump vil klare å få gjort i praksis.

Trumps problemer forsterkes av at han arver en dyster økonomi. I opptakten til valget ble amerikanerne bombardert med triumferende budskap om hvor sterk Biden–Harris-økonomien var. Men når man ser på amerikanernes kjøpekraft, tegner det seg et dystert bilde av økende klasseskiller. De rike har ingen grunn til å klage, men Trumps velgere, som i økende grad tilhører arbeiderklassen, får det stadig vanskeligere med å klare seg.

Dette gjenspeiles i nylig offentliggjorte tall som viser at rekordmange får avslag på søknader om kredittkort, banklån eller lån til kjøp av hus eller bil.

Hvis Trump ikke raskt klarer å forbedre de økonomiske forholdene for arbeider- og middelklassen, kan den positive stemningen raskt snu med mellomvalget til Kongressen allerede om to år.

Kjøp «Veien fra ateismen til det totalitære» av Olavus Norvegicus.

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.