Dårligere råd i fylkeskommunene kan føre til smalere tilbud ved videregående skoler. Kommunal- og distriktsdepartementet mener fylkene selv må ta ansvar for den svake økonomien.

– Fylkene finansieres med rammebevilgninger som består av skatt og tilskudd. Fylkespolitikerne står fritt til å forvalte disse midlene slik de mener er best. Dette er ikke øremerkede bevilgninger, sier statssekretær i Kommunal- og distriktsdepartementet, Ole Gustav Narud til Nationen.

Fylkesråden for utdanning og kompetanse i Nordland fylkeskommune Joakim Svennesvik, har tidligere uttalt til Nationen at bevilgningene ikke har økt i takt med utgiftene.

Det synes ikke statssekretæren er et poeng i det hele tatt.

– Bevilgningene fra staten fungerer ikke som en refusjonsordning for fylkene, det er ikke slik at økte kostnader nødvendigvis skal bli dekket gjennom bevilgninger i statsbudsjettet, sier Narud.

Statssekretæren minner om at det er flere aspekter som påvirker et fylkenes inntekter og utgifter.

– Fylkene har flere inntekter enn bare bevilgninger over statsbudsjettet, som for eksempel billettinntekter. Dersom et fylke velger å redusere billettprisene er dette en prioritering som fylket må stå for selv, forklarer Ole Gustav Narud.

Mandag legges forslaget til statsbudsjettet for 2025 fram, men Ole Gustav Narud vil ikke si noe om det kommende budsjettet.

– Statsbudsjettet som legges fram på mandag vil legge nye føringer for fylkene, men noe mer enn det kan vi ikke kommentere på det nå, sier Narud.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her! Kjøp eboken her.