«Algoritmene er finjustert til å gi oppmerksomhet til det mest ekstreme. For å bli sett er du helt avhengig av å spille på lag.»

Dette skriver Katinka Sletten, kommunikasjonsansvarlig i INSJ og fagleder for sosiale medier i Synlighet i Nettavisen. Tidligere har hun blant annet hevdet, i forbindelse med Paradise Hotel, at å få oralsex på TV faktisk er kvinnekamp.

Sletten er angivelig en lesbisk kvinne, noe jeg personlig ikke har noe som helst problemer med. Men hvis man skriver i mediene så må man faktisk tåle kritikk.

INSJ skriver på sin hjemmeside at de hjelper start ups. Men det er åpenbart at de egentlig sørger for at såkalte start ups får subsidier fra oss vanlige skattebetaler.

Hvert år hjelper vi flertallige studentstart-ups. Vi tror på mangfold og er ikke kun opptatt av tech eller nisje selskaper. Hos oss er alle ideer velkomne.

Hos oss har flere insjere fått hjelp til å søke over 17 millioner kroner.

Hvis man har en god forretningsidé, så klarer man seg uten statlig hjelp. Men slik tenker ikke det norske næringslivet i dag, hvor subsidier har blitt «den nye olja»

.Sletten er en selvutnevnt ekspert på området.

For å ha sjans til å bli sett og hørt på internett må du spille på lag med algoritmene. Det betyr å spille på folks følelser og å spisse budskapet ditt, noen ganger til det ekstreme.

Mange nordmenn har fått nok av både ekstremisme og det evige maset om «følelser». Som amerikanere sier det: Fuck your feelings!

Problemet er sosiale medier, som lammer befolkningen, mener Sletten. Klarer ikke voksne folk å legge fra seg mobilen? De fleste voksne folk jeg kjenner sliter ikke med dette problemet, personlig er jeg en av de minst tilgjengelige nordmenn på mobil, men selv jeg må innrømme at ungenes skjermbruk bekymrer meg noen ganger. Hvorfor ikke oppdra barna bedre?

Sletten frykter «polariserende meninger», presentert på en lite nyansert måte. Hva er egentlig problemet med polariserende meninger? Er Sletten av den holdningen som Demokratene i USA, at demokrati kun kan eksistere i en ettpartistat? Skal vi alle juble for masseinnvandring, LHBTQ-tyranni og klimahysteri?

Hva mener hun med en «nyansert måte» å fremstille problemene på? Hvor nyansert skal en far opptre hvis datteren har blitt utsatt for gjengvoldtekt av migranter?

Algoritmene er finjustert til å løfte fram og gi oppmerksomhet til det mest ekstreme. Om du skal være en påvirker med stort nedslagsfelt er du nødt til å følge algoritmens spilleregler.

Dette er ren bullshit. Selv det offentlige valgresultatet etter valget i Frankrike ble blokkert av Facebook. Rene nyhetssaker, som er publisert av en rekke europeiske medier, blokkeres av mafiaen så lenge det følges av underskriften Document. Nå rettes alle angrep mot Elon Musk og X, som nekter å underkaste seg vår tids Big Brother.

Men Sletten ser ut til å mene at man må være kontroversiell for å oppnå oppmerksomhet.

Du må opptre ekstremt – det være seg ved å fremstå helt perfekt og polert, eller det helt motsatte. Du må ha ytterliggående holdninger som vekker både harme og gjenkjennende nikk, eller være så morsom at publikum ikke kan unngå å dele posten din videre.

Det er ikke rom for å være det de aller fleste av oss egentlig er: Nemlig helt normale mennesker med nyanserte meninger og et verdensbilde som ikke er svart hvitt.

Man vet ikke om skal gråte eller le. Sletten frykter at vi blir lammet av ekstremismen. Hun burde kanskje heller bekymre seg over i hvisken grad vi blir lammet av konformiteten.

Så drar hun inn Andrew Tate, og knytter ham til Elon Musk. En ufattelig dum kombinasjon.

Han er en av verdens mektigste forretningsmenn, men sprer likevel kontroversielt og potensielt farlig innhold.

ALT er kontroversielt i dag, hvis man nærmer seg noe som ligner på sannheten.

Vi måler og speiler oss mot det livet vi ser på nett. Som påvirker sitter du med et ansvar for å ikke spille etter denne algoritmens fløyte. Og det er her ting blir hakket mer komplisert.

Herregud, ta ansvar for ditt eget liv, slutt å syt om «influensere» som påvirker deg! Har du ingen fungerende hjerneceller? Eller mener du at dette kun er et problem som kun ødelegger livene til «vanlige folk», deplorables?

Kanskje er tiden inne for at vi alle blir mer bevisst hvordan våre egne likes og kommentarer er med på å velge ut hva som blir løftet fram av algoritmene. På den måten kan vi være med på å forme internett, én like av gangen.

Kan man ikke bare lage to typer internett, så åpne og nysgjerrige sjeler, som tåler å lese hva politiske motstandere mener og tror, kan leve i sin egen verden?

Så kan Sletten innta fosterstilling og se innslag om kosebamser på et såkalt inkluderende internett. Slik skaper vi virkelig samhold.

Kjøp Giulio Meottis «De nye barbarene» fra Document Forlag her!

Ytringsfriheten er under angrep. Abonner på frie og uavhengige Document.