En av aksjonistene som gikk Sylvi Listhaug inn på livet på åpen gate onsdag, sier at de ville utfordre henne fordi hun støtter Israel og er anti-islam. Dillon Ozuna sier det til VG, som ikke følger opp med å spørre dem hva de mener med at Listhaug er anti-islam. Når ble islam en del av Gaza-temaet?

Ved å veve disse tingene sammen, sier aksjonistene at det ikke skal være lov å være for Israel og mot sider ved islam. Gatas parlament krever at man skal støtte Gaza og godta islam.

Palestina-komiteens leder Line Khateeb føler seg ukomfortabel mot aksjonsformen.

Dermed kommer diskusjonen til å handle om aktivistenes holdninger. Under Debatten i NRK tirsdag sa en av deltakerne på den propalestinske siden at det ikke var sikkert det hadde vært noen seksuelle overgrep 7. oktober. Det fikk hun si uimotsagt. Fredrik Solvang mistet grepet om diskusjonen.

Én av demonstrantene, Dillon Ozuna, sier til VG at demonstrantene sto utenfor Utenriksdepartementet i forbindelse med et besøk av Israels ambassadør da FrP-lederen tilfeldigvis gikk forbi.

– Vi vet at hun har vært en av dem som har støttet Israel og vært anti-Islam. Vi ville stille henne til ansvar, sier han.

Ozuna sier han har forståelse for at Listhaug følte seg ukomfortabel, men understreker at de ikke ville at hun skulle føle seg utrygg.

– Hun har kalt det for trusler, men det er ikke det som skjedde. Vi ville snakke med henne, og jeg synes at hun setter seg selv i en offerrolle. At hun kjenner ubehag, kan ikke sammenlignes med folkemord, sier han.

Leder for Palestinakomiteen, Line Khateeb, er skeptisk til metodene.

– Å følge etter Sylvi Listhaug på den måten, tror jeg ikke fører noe godt med seg. Jeg tenker at ytringsfriheten er det viktigste av alt, men det skal ikke være sånn at folk føler seg truet, sier hun til NRK.

Stabssjef Harald Nilsen i Oslo politidistrikt sier til kanalen at politiet er kjent med saken og at de har sett flere eksempler på at demonstranter og aktivister har blitt mer pågående. Han understreker at det er krevende situasjoner for politiet.

– Politiet vil alltid stå i det dilemmaet. Det er sikkerhet opp mot ytringsfrihet, og derfor er vi også veldig forsiktige med å gripe inn mot dem som ytrer seg, sier han, og legger avslutningsvis til:

– Det er nok flere som synes at de ikke får fram budskapet sitt, og de vil da begynne å tøye denne strikken. Da nærmer du deg en grense for hva som kan tolereres før det blir veldig ubehagelig for dem det går ut over, sier han.