Pakken ble vedtatt i EU i 2018 og 2019, og kalles også for Ren energi-pakken.

Norge er i kontakt med EU om pakken, men det er ikke satt noe tidspunkt for når man skal slutte seg til, og Senterpartiet er imot. Det tok ti år før Norge sluttet seg til den tredje energimarkedspakken.

Ber om fortgang

Simson sier til NRK at prosessen med å slutte seg til den fjerde må over i et «hurtigspor».

– Å være en del av EUs indre marked, og for å sikre at det fordelaktige samarbeidet vil vare, vil det være noen skritt Norge må ta. Det betyr at lovgivningen må være i samsvar med norske regler, og man må bli ferdig, slik man ble enige om i 2018, sier hun til kanalen.

På spørsmål om når Norge må slutte seg til, sier hun at det riktige svaret er «akkurat nå».

– Det har vært en betydelig forsinkelse, og det kan gi noen konsekvenser, sier Simson.

Utspillet faller ikke i god jord hos Senterpartiet.

– Det er uhørt at EUs energikommissær kommer hit, inspiserer våre vannmagasin og nærmest truer oss i energipolitikken. Norge er ikke medlem i EU og har full råderett over egne kraftressurser, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad til NTB.

Tar til orde for flere kabler

Simson sier også til NRK at det er viktig for det grønne skiftet med flere kabler mellom Norge.

Hun trekker fram at det vil være flere nye vindparker til havs mot slutten av 2020-tallet. Nye utenlandskabler vil gjøre det mulig å transportere kraft akkurat der hvor det trengs til akkurat det tidspunktet det trengs», ifølge Simson. Videre sier hun at det vil komme norske forbrukere til gode å importere fornybar kraft fra EU.

Heller ikke dette imponerer Arnstad.

– Regjeringa har slått fast at det ikke skal bygges utenlandskabler i denne stortingsperioden, og Sp ønsker ikke å innføre EUs fjerde energimarkedspakke. Det norske Stortinget er suverene i avgjørelser som angår kraftpolitikken, sier hun.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.