Rundt 460 av Norges største bedrifter, Equinor inkludert, omfattes av den nye, nasjonale supersatsingen. 8. februar ble prosjektet «Blått Kvantesprang» lansert. Initiativtagerne lover gode klimaløsninger for prosjektet, og sier dette skal bli det største industrielle løftet siden olja.

– Vi er Tinder for bedrifter. Vi sørger for at bedrifter – store og små – møter og dater hverandre.

Dette uttaler Tor Arnesen fra Energy Transition Norway, en av talspersonene for prosjektet.

Det er altså snakk om velkjente «hårete» mål. Initiativtagerne håper på oppstart i 2025. Ord som verdensledende, det grønne skiftet og reduksjon av klimautslipp er selvsagt med i presentasjonen.

• Utvikle en verdensledende, havbasert verdikjede i Norge.
• Redusere klimagassutslipp, utvikle rimelig og fornybar energi og øke eksporten fra industrien på fastlandet.
• Drive Norge mot toppen av det grønne skiftet med gjennom bedre gjennomføringsevne og systematisk, nasjonalt samarbeid på tvers av miljøer.
• Bli det største industrielle løftet siden regjeringen Gerhardsen proklamerte Norges suverenitet over den norske kontinentalsokkelen i 1963.

For at de skal lykkes, må kostnadene ved havvind nesten halveres. Stavanger Aftenblad er på lederplass skeptiske, siden det ikke holder å bare ønske seg lavere kostnader. For kostnadene på havvind «er drevet av faktorer ingen av de involverte selskapene har noen kontroll over. Som høyere renter, material- og byggekostnader og logistikkutfordringer».

I tillegg til havvind skal det satset tungt på hydrogen, mineraler og karbonfangst og -lagring. Dette høres ikke akkurat ut som en gullgruve.

Utover dette skal de «utvikle nye verdikjeder» og sørge for en «omstilling av olje- og gassnæringen».

Ved å sammenligne dette prosjektet med oljeeventyret ignorerer man at det i 1963 allerede var svært lønnsom verdikjede for olje og gass. Dermed kunne Norge lære av andre, særlig amerikanerne, som visste hva som måtte til.

Men havvind, hydrogen samt karbonfangst og -lagring er er nye og hittil svært ulønnssomt. Mineraler kan man kanskje tjene noe på, men EU har jo motsatt seg satsningen på havbunnen. Mange frykter en naturkatastrofe.

Også Blått Kvantesprang innser hvor de må hente pengene, noe vi har sett i gjentatte såkalte klimasatsninger.

Blant annet burde bjellene starte å ringe når det snakkes om at bare 50 prosent av finansieringen skal komme fra næringslivet. Og resten skal tas over statsbudsjettet eller komme som subsidier fra EU.

Hvis selskapenes eiere virkelig tror at dette vil bli lønnsomt på sikt burde investorene selv stå for risikoen, mener Aftenbladet. Men klimapsykosen har ført Norge inn i en voodoo-økonomi. Alle grunnleggende økonomiske regler er forkastet, det eneste som betyr noe for Stortinget er å nå de selverklærte og umulige klimamålene.

Klimahysteriet skaper «voodoo»-økonomi

Det er en fare for at også dette prosjektet ser bedre ut i PowerPoint enn i virkeligheten, innrømmer oljeservicegründer Ståle Kyllingstad. Aftenbladet advarer avslutningsvis mot store fallgruver.

For selv om det i utgangspunktet ser bra ut, og initiativet kommer fra næringslivet selv, er det store fallgruver her. Det bør derfor tas imot med en viss grad av edruelighet fra politikerne som sitter på pengene.

Edruelighet fra politikerne er dessverre en mangelvare med en gang noen roper grønt skifte og bærekraft.

Regningen må vi skattebetalere stå for.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.