Egentlig er det utrolig at de fikk holde på så lenge. De siste tiårene har politikere over hele Europa forkastet løfter om å forbedre velgernes levestandard. I stedet har de skrytt av hvordan de vil ødelegge levestandarden til vanlige folk, fordi klima.

Det er tre kamper som pågår samtidig, og disse er delvis knyttet sammen. Vi må kjempe mot det grønne skiftet, vi må yte motstand mot multikulturen og utskiftingen av befolkningen, og vi må erklære krig mot woke, som ødelegger alle sannheter og knuser alle muligheter til individuell frihet og samtidig avskaffer individuelt ansvar.

De grønne oligarkene har fremstilt høyere levekostnader, avindustrialisering og restriksjoner på personlige friheter som mål i seg selv. Og de forventet at folk flest ikke ville merke det eller ha noe imot denne nye trenden – fordi alt dette skulle gjøres for å «redde planeten» fra «klimakrisen».

Idiotien hadde ingen grenser. Det ble påstått at en lufttemperatur på 40 °C satte fyr på skogene, mens det i virkeligheten kreves rundt 300 °C. FNs generalsekretær hevdet i fullt alvor at «kloden koker». Dette sludderet ble tatt seriøst av våre geniale politikere, som kastet milliarder av subsidier i alle retninger for å redde verden ved å tilfredsstille grådigheten til noen få utvalgte, og gjenskape fattigdom for resten.

I 2022 og 2023 begynte det grønne korthuset å falle sammen. Nå får vi håpe at 2024 leverer det endelige grunnskuddet som fører til et knusende slag mot en politikk som er i ferd med å destabilisere og ødelegge restene av en vanstyrt og ekstremt svekket sivilisasjon.

Raseriet mot politikernes drøm om nullutslipp vokser kraftig hos befolkningene, og har tvunget flere politikere til å endre retning. Nettopp motstanden mot katastrofene som følger klimagalskapen ligger bak mye av det populistiske opprøret Europa har opplevd i 2023.

I Nederland startet bøndenes opprør allerede sommeren 2022. I 2023 gjorde Bonde- og borgerbevegelsen (BBB) suksess under lokalvalget i mars. Da Geert Wilders’ Frihetsparti (PVV) vant parlamentsvalget i høst, var sjokket komplett. Både klimagalskapen og befolkningsutskiftningen fikk seg en på trynet.

Nederlandske myndigheter anslo selv at deres klimamotiverte angrep på nitrogen i gjødsel ville føre til at minst 3000 gårdsbruk måtte legges ned, hovedsakelig jordbruk som drev med kjøtt- og meieriproduksjon.

Det ble antydet at hovedmålet var å fremskaffe områder for utvikling av tyranniske «15-minuttersbyer», i ren World Economic Forum-regi. Ikke overraskende, siden statsminister Mark Rutte var en lydig lakei for Klaus Schwab og hans ødeleggende virksomhet.

Men bøndene lot seg ikke knuse uten motstand, og startet et opprør som spredte seg, blant annet til Tyskland og Irland, som også møtte på andre opprør gjennom 2023.

I Irland demonstrerer bøndene, og voldsomme demonstrasjoner mot masseinnvandringen oppsto etter at en mann fra Algerie knivstakk fem mennesker, derav tre barn, og en fem år gammel jente mistet livet.

Irlands statsminister Leo Varadkar brydde seg ikke så mye om den døde jenta, han var mer opptatt av å straffe vanlige irer som protesterte på drapet og masseinnvandringen. Men irene, med MMA-fighteren Conor McGregor i spissen, lar seg ikke så lett pille på nesa. 2024 kan bli et skjebneår for Irland.

Ireland, we are at war.

— Conor McGregor (@TheNotoriousMMA) November 22, 2023

I Tyskland ville myndighetene forby olje- og gassfyrkjeler og erstatte dem med elektriske varmepumper. At dette ville øke kostnadene med 17.000 euro per bolig, selv etter statlige subsidier, det brød de seg ikke om.

Dette vedtok politikerne i et land som allerede beveger seg mot kanten av avgrunnen på grunn av hodeløs energipolitikk og samfunnsødeleggende migrasjonspolitikk. Merkels arv er virkelig noe av det mest skadelige Tyskland har opplevd, og katastrofen vil trolig bli langvarig og sannsynligvis trekke hele eurosonen med seg i dragsuget.

Nå vokser Alternative für Deutschland (AfD), mens Die Grünen, som for kort tid siden var et av de største partiene, har falt tilbake til en fjerdeplass.

Nok en gang viser folket sin motstand mot de to områdene som truer vår velstand og sikkerhet mest: klimagalskap og masseinnvandring.

Man behøver ikke være bonde for å se at denne grønne krigen mot landbruket vil få katastrofale konsekvenser – ikke bare for levebrødet til de snart arbeidsledige bøndene, men også for matforsyningen, for folks evne til å brødfø seg selv.

Dette skriver Fraser Myers i Spiked, som hele året har støttet vanlige folk mot de selverklærte elitenes galskap, enten det gjelder woke, klimatyranni eller befolkningsutskiftning.

Britenes statsminister Rishi Sunak forsøker å høste politiske poeng på britenes motstand mot både båtmigrantene og Net Zero-politikken. Tory-partiet vant overraskende nok to lokalvalg i London, i Uxbridge og South Ruislip.

Bakgrunnen var Labours borgermester Sadiq Khans forhatte satsning på Ulez (Ultra Low Emission Zone), som skaper økonomiske problemer for mange blant 9 millioner beboere i det rammede området i London.

Men Sunak lover for mye og får til lite, så trolig vinner Labour enkelt neste parlamentsvalg, som må avholdes innen utgangen av januar neste år. Noen spår at Storbritannia ikke kan overleve fem år med Keir Starmer ved roret. Men britenes problemer stikker dypere, for Sunaks parti har sviktet i så mange år.

Jordan Peterson advarer britene mot å stemme på Keir Starmer

Britene er, i likhet med nordmenn, i en situasjon hvor et regjeringsskifte ikke hjelper, for hele den politiske eliten er korrupt og indoktrinert og preges i stor grad av de samme smittsomme sykdommene.

I Frankrike foreslår Emmanuel Macron en «pause» for nye klimaregler. Han vil ikke at De gule vestene, som rammet Frankrike i 2018–19, skal gjenoppstå. Gilets Jaunes sto for det største folkelige opprøret i Frankrike siden studentopprøret i 1968.

Macron har nok med forsøket på å skjule at landet allerede er ødelagt av multikultur, islamisme, vold og økonomisk forfall.

Men nok en gang: Tiltakene er for små, de kommer for sent, og den politiske evnen og viljen til å gjennomføre det som er nødvendig for å snu trendene, er ikke-eksisterende. Resultatet blir en langsom, men sikker død for en sivilisasjon som en gang var et forbilde for resten av verden.

Historien foregår slik Hemingway beskrev hvordan en konkurs oppstår: Først gradvis, så plutselig.

Problemet er at store deler av Europa allerede befinner seg i en «plutselig»-fase. Det vi derfor må håpe på i 2024, er at også motstanden endres og blir mer dramatisk og intens.

Også motstanden og protestene må inn i en plutselig-fase. Europa tåler ikke at man bare lar det skure og gå noen år til.

Vi må kutte ut alle idiotiske og ekstremt kostbare klimatiltak. Vi må slakte byråkratiet og redusere antall statsansatte papirflyttere med minst 30 prosent på kort tid. Vi må stanse innvandringen og starte med repatriering av alle som er her på falskt grunnlag. Så må vi utvise alle kriminelle utlendinger og strupe sosialstøtten til resten av dem som aldri har gjort seg fortjent til dette.

Hvis Europa skal overleve, må det gjøres noe drastisk med migrasjonen

Innvandrere som har skikket seg, skaffet seg jobb, som forsørger seg selv og og aksepterer vår måte å leve på, er i min verden velkomne, og mange av disse vil også få et langt bedre liv hvis en slik politikk gjennomføres.

Det hadde heller ikke skadet om noen bare stengte disse hersens kablene inntil en ny avtale med Tyskland og Storbritannia var ferdigforhandlet.

Og vi må støtte Israel hele veien til målet, og stanse flørtingen med Hamas, Taliban og andre islamske terrororganisasjoner. For faller Israel, så står Europa åpent som neste mål.

Politikere må få lære på den harde måten at vi ikke aksepterer å leve som fattige og utrygge mennesker, overbeskattet og foraktet, med begrensede muligheter til å bevege oss fritt og være under konstant overvåkning. Vi aksepterer ikke et medisinsk tyranni hvor Kjerkol kontrollerer helsen vår etter ordre fra WHO.

Vi nekter å la oss tråkke på et år til. Dessverre er det ikke noe valg i Norge i 2024, men vi kan følge EU-valget i juni og presidentvalget i USA i november. Slaget om fremtiden står foran oss i året som kommer. Selv 1. nyttårsdag føler noen av oss at det klør i fingrene etter å komme i gang.

Jeg lar Myers få noen ord som kan underskrives:

Den politiske klassen må erkjenne at velgerne ikke ønsker å betale for rådyr energi, eller betale dyrt for å bruke bilene sine. De sier nei til å installere kostbare, upålitelige varmepumper i stedet for pålitelige olje- og gasskjeler.

Som opprørene det siste året har vist, kommer ingen drømmer om å «redde planeten» til å endre dette. Publikum vil ikke la seg lure av forsøk på å beskrive innstramninger som «grønne».

I 2024 trenger vi en ny politikk som setter folks levestandard i sentrum. Å forlate drømmen om nullutslipp og avslutte utskiftningen av befolkningen ville være perfekte steder å starte.

Så kan vi toppe kransekaka med å knuse woke en gang for alle.

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone her!»