Russlands president Vladimir Putin på besøk hos Kasakh­stans president Kassym-Jomart Tokajev i den kasakh­iske hoved­staden Astana 9. november 2023. Foto: Pavel Bednyakov / Sputnik / Kreml / Pool via AP / NTB.

Etter den brutale invasjonen av Ukraina har Russland blitt isolert av Vesten og fått et uklart forhold til stormakter som India og Kina. Desto viktigere har det blitt å beholde sin innflytelses­sfære i sentral­asiatiske land i det tidligere Sovjet­samveldet, som for eksempel i Kirgisistan og i energirike Kasakhstan.

Men de tidligere sovjet­republikkene er ikke alltid interessert i det. De vil ha både pose og sekk. Slik som Kasakhstan for eksempel. Landet prøver å balansere mellom Russland, Kina, Vesten og nå også OTS, organisasjonen av tyrkisk­talende stater.

3. november var Kasakhstan vert for OTS-landene Tyrkia, Usbekistan, Kirgisistan og Aserbajdsjan, og med Ungarn og Turkmenistan som observatører. Tyrkia ønsker tydelig å øke sin innflytelse i Sentral-Asia på bekostning av Russland.

Hos Global Comment skriver den serbiske utenriks­reporteren Nikola Mikovic:

Mens verdens øyne er rettet mot Israels krig mot Hamas – og i mindre grad mot Russlands invasjon av Ukraina – prøver Tyrkia å oppnå noen av sine strategiske mål i de tidligere sovjetiske områder. Ankara synes fast bestemt på å styrke sin posisjon i det sørlige Kaukasus og i Sentral-Asia – regioner som tradisjonelt har vært i Russlands geopolitiske sfære.

Det samme gjør Kina. 18. mai møttes Xi Jinping og lederne for fem sentral­asiatiske land i silkevei­byen Xian i Kina. Disse landene var Kirgisistan, Tadsjikistan, Usbekistan, Kasakhstan og Turkmenistan. For Kina var dette en stor, diplomatisk triumf. Det var et varsku til Russland om ikke å ha noen forhåpninger om et nytt sovjet­samvelde.

– Verden trenger et Sentral-Asia som er stabilt, velstående, harmonisk og godt forbundet. Kina er klar til å hjelpe sentral­asiatiske land med å forbedre retts­hånd­hevelse, sikkerhet og forsvars­evne, sa Xi Jinping.

Russland begynner å få panikk og må gjøre noe. Putins første tur utenlands etter at Den inter­nasjonale straffe­domstolen (ICC) utstedte en arrest­ordre på han 17. mars for krigs­forbrytelser i Ukraina, gikk derfor til Bishkek, hovedstaden i Kirgisistan, hvor han var til stede på toppmøtet til Samveldet av uavhengige stater (SUS) den 13. oktober.

Bare fire uker senere, 9. november, flyr Putin til Kasakhstan, hvor han møter president Tokajev i Astana. Tokajev hadde tidligere uttalt at det var viktig at det russiske språk var en samlende faktor i CIS. Mellom linjene kan man lese at her skulle det ikke skje noen «avrussifisering», slik som i Ukraina. Kasakhstan vil holde seg inne med Russland.

Men, som nevnt over, prøver de å ri to eller flere hester samtidig ved i tillegg å søke innflytelse både i vest og i sør.

Bare noen dager før Putins besøk hadde Frankrikes president Macron vært på besøk i Kasakhstan (1. november) til misbilligelse fra Putin. Tokajev skrøt av begge møtene og uttalte at de var «historiske» møter.

I forkant av møtet med Macron skrev den kasakhiske avisen Astana Times:

President Emmanuel Macrons besøk i Kasakhstan er ventet å styrke diplomatiske og økonomiske bånd mellom de to statene. Dagsorden for besøket er forhandlinger for å styrke handel, økonomi, investeringer og energi­samarbeid. I tillegg vil Macron og Tokajev diskutere inter­nasjonale og regionale planer.

Dagen etter, 2. november, var det Ungarns stat­sminister Viktor Orbáns tur. Som Macron var også han opptatt av handel, økonomi, investeringer og kulturelle og humanitære spørsmål. Orbán skulle videre delta som observatør sammen med OTS-landene ved det ovennevnte møtet dagen etter, 3. november.

Som vi ser, er både Kina, Tyrkia og europeiske land interessert i å konkurrere med Russland om innflytelse i Sentral-Asia. Og de sentral­asiatiske landene ser ut til å ønske denne konkurransen velkommen.

Men et svekket Russland sitter fremdeles med mange gode kort på hånden for å unngå fullstendig tap av innflytelse i Sentral-Asia.

Kasakhstan er avhengig av Russland for å få eksportert sin olje til Europa: 80 prosent av oljen som skal til EU, blir transportert gjennom Russland. Det er sannsynligvis enkelt for Russland å stenge denne transporten hvis Kasakhstan ikke er lydig.

Og Kina vil heller ikke legge seg alt for mye ut med Russland. da de er interessert i å få bruke den nordlige sjørute, som nå administreres av Russland. Kina har jo etter hvert store interesser i nordområdene. Russisk olje er også velkommen i Kina. Det har vært mange møter mellom toppolitikere i Kina og Russland siste halvåret, og 18. oktober møtte Putin Xi i Beijing. Vakre ord om vennskap kommer alltid ut av slike møter.

Hva med Tyrkia da? Kan Russland legge press på det landet for å unngå tap av innflytelse i Sentral-Asia?

Tyrkia er det eneste Nato-landet som ikke er med på sanksjonene mot Russland, og nyter godt av det. Tyrkias eksport til Russland er nær fordoblet 1. halvår i år sammenlignet med i fjor, og olje fra Russland går nå til Tyrkia – og til Kina og India – i stedet for til Vest-Europa. Ikke noe rart at Erdogan og Putin har blitt gode venner. Samtidig er Tyrkia en pådriver i OTS, organisasjonen for tyrkisk­talende stater, som altså vil styrke sin innflytelse i Sentral-Asia.

Internasjonal politikk har mange kriker og kroker og sprikende lojaliteter.

 

Kjøp «Sammenstøt mellom sivilisasjoner?» her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.