John Martin Johansen 
Velferdstjenester har nå blitt en ny inntektskilde for de kriminelle nettverkene i Sverige.
– Tidligere handlet det fremfor alt om assistentvirksomhet og hjemmetjenester. Det var selvfølgelig alvorlig, men nå ser vi også tegn på at man bedriver andre type velferdstjenester, sier ekspert i kriminalitetsforebygging i Ekobrottsmyndigheten, Sara Persson, til Aftonbladet.
Ekobrottsmyndigheten (EBM) i Sverige er et statlig forvaltningsorgan som tilsvarer norske Økokrim.
Persson forteller at nettverkene har ekspandert stort i det siste, og at de nå har en finger med i spillet innenfor vaksinasjonssentre, tannlegekontor, ungdomshjem, institusjoner og ulike tilbud for de som ønsker å forlate et liv med kriminalitet, skriver Nettavisen.
– Det stilles større krav til en person som skal åpne en restaurant med skjenkebevilling enn det stilles for å drive en velferdstjeneste, hevder Persson.
Det som får Persson til å slå alarm, er de enorme summene kriminelle nettverk og andre useriøse aktører håver inn.
Ifølge Aftonbladet ble det utbetalt 18 milliarder i 2019 på feilaktige premisser, og disse pengene omfatter bedragerier, juks i mindre omfang fra privatpersoner og rene penger til omsorgsforetak drevet av kriminelle.
Kriminelle aktører har blitt langt mer kreative de siste årene, ved at de leier inn folk som er eksperter på bedriftsøkonomi, juss og andre relevante områder, som kan ordne «triksing og miksing» med regnskapet, sende inn skikkelige søknader og sørge for at selskapet betaler minst mulig skatt.
De kriminelle nettverkene i Sverige har også omfattende virksomhet innenfor bedragerier, og spesielt gode har de blitt på telefonsvindel.
Den svenske avisen opplyser at gevinsten for kriminelle aktører har vært på svimlende 498 millioner så langt i år, og at de kun i august måned fikk inn over 100 millioner svenske kroner som er rekord.
– Vi ser en tydelig kobling mellom personer involvert i kjente kriminelle nettverk og telefonbedragerier. Rundt halvparten av de som driver med bedragerier har koblinger til kriminelle nettverk, sier Lotta Mauritzson som jobber i politiets nasjonale bedragerisenter i Sverige.
Bedragerieksperten ser med stor uro at store deler av inntektene går til kjøp av våpen og narkotika, og at bakmennene bruker mindreårige som løpegutter før pengene sluses tilbake til de kriminelle nettverkene. Hun er svært bekymret over utviklingen, fordi hun mener at dette er en måte å rekruttere nye barn til gjengene.
– Det er ikke helt utenkelig at det finnes en kobling mellom bedrageriene og den pågående voldsbølgen, avslutter Mauritzson.
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»! Du kan også kjøpe den som e-bok.
