Både i år og neste år venter EU lavere økonomisk vekst enn tidligere antatt. En viktig årsak er nedgang i forbruket.

Både EU som helhet og de 20 eurolandene ventes å få en vekst på kun 0,8 prosent i år. Samtidig ligger det an til resesjon i Tyskland, ifølge nye anslag som EU-kommisjonen la fram mandag.

Tidlig i sommer var det ventet en vekst på 1,0 prosent i de 27 EU-landene og 1,1 prosent i de 20 eurolandene. En viktig årsak til nedjusteringen er nedgangen i tysk økonomi.

Også neste år forventer EU-kommisjonen en langsommere vekst enn tidligere. Anslaget for hele 2024 lyder nå på 1,4 prosent i de 27-EU-landene, ikke på 1,7 prosent som tidligere. I eurosonen forventes veksten å bli på 1,3 prosent, nedjustert fra 1,6 prosent.

Nedjusteringen skyldes blant annet at folks forbruk har gått kraftigere ned enn ventet.

– EUs økonomi er rammet av to massive sjokk med pandemien og Russlands uprovoserte krig i Ukraina. Den svært høye inflasjonsraten gjør sine innhogg, selv om den avtar nå, sier EU-kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis.

– Mens økonomien fortsatt ligger an til å vokse, er det fortsatt usikkerhet, og vi må overvåke farene tett, legger han til.

Inflasjonen i EU ventes nå å bli på 6,5 prosent i 2023 og 3,2 prosent i 2024. I eurosonen er prisene ventet å stige med 5,6 prosent i år og 2,9 prosent neste år. Det forrige anslaget i eurosonen for 2023 lød på 5,8 prosent.

Ifølge EU-kommisjonen er det den høye prisveksten som har ført til at folk kjøper mindre. Samtidig har høyere renter ført til at både bedrifter og privatpersoner tar mindre lån til både investeringer og forbruk.