NTB

President Joe Bidens beslutning om å gi grønt lys for F-16-fly til Ukraina framstår som en brå kursendring. Men egentlig ligger mange måneders diskusjoner med allierte bak.

Det var på G7-møtet i Hiroshima i mai at Biden kunngjorde at USA ville være med på å forberede F-16-fly til Ukraina, etter at president Volodymyr Zelenskyj lenge hadde presset på for å få de amerikanske kampflyene.

Det som lenge kastet skygger over en beslutning om F-16-fly, var frykten for at det ville trappe opp spenningen og trekke Vesten inn i direkte konfrontasjon med Russland. Amerikanske eksperter mente også at det ville være vanskelig og ta lang tid å gi ukrainske flygere den nødvendige opplæringen.

Men i løpet av våren endret amerikanerne gradvis syn og kom til at det var på tide å gi de ukrainske flygerne flyene og opplæringen de trenger til landets langsiktige sikkerhetsbehov.

I februar insisterte Biden i et intervju med ABC fortsatt på at Ukraina ikke trengte F-16-fly ennå, og at han foreløpig utelukket det. Og i mars sa en Pentagon-ansatt til Kongressen at det kunne ta opp til to år å lære opp ukrainske piloter, selv om Biden godkjente det.

Diskusjon i gang

Men mens Det hvite hus utad dempet utsiktene til at Ukraina skulle få kampflyene, var diskusjonen godt i gang internt allerede fra februar, da Biden besøkte Ukraina og Polen.

Etter reisen drøftet folk fra Det nasjonale sikkerhetsrådet, Pentagon og utenriksdepartementet fordelene og risikoene ved å levere kampfly til Ukraina. Samtidig startet konsultasjonene med allierte land i det stille.

I april hadde forsvarsminister Lloyd Austin et møte i forsvarskontaktgruppen for Ukraina med forsvarsministrene i allierte land som ønsket USAs tillatelse til å lære opp ukrainske flygere til å fly F-16. Austin tok opp saken i Det nasjonale sikkerhetsrådet, og der ble det enighet om at tiden var kommet.

Før G7-møtet rådet han Biden til å gi allierte land tillatelse til å starte opptreningen. Også utenriksminister Antony Blinken var talsmann for slik opplæring etter sine kontakter med europeiske allierte.

Høyt på agendaen

I mai var F-16 var et høyt på agendaen da den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan møtte representanter for Storbritannia, Frankrike og Tyskland i London, og da startet diskusjonene om detaljene i opplæringen og hvilke land som ville være villig til å gi Ukraina kampflyene.

Før han reiste fra London, snakket Sullivan også med Polen og Nederland, som begge hadde F-16-fly som eventuelt kunne leveres til Ukraina. Også Danmark kunne være aktuelt.

Sullivan og Biden besluttet deretter at G7-møtet i Japan ville være en god anledning til å orientere de allierte om USAs kursendring. I private samtaler med G7-lederne bekreftet Biden at han ville støtte opplæring og etter hvert drøftinger om hvem som kunne avse F-16-fly og hvor mange.

I de siste dagene har både Nederland, Danmark og Norge lovet Ukraina at de kan levere F-16-fly, og det er bestemt at opplæring av flygere, mekanikere og andre snart kan komme i gang blant annet i Danmark, Romania og USA.

Tar lang tid

Men opplæringen vil ta mange måneder, ikke minst etter at det nylig kom fram at de fleste av de aktuelle ukrainske flygerne først må lære engelsk for å få utbytte av undervisningen og kunne gå gjennom tusener av sider av instruksjonsmanualer.

Det vil derfor ta lang tid før F-16-fly er operative i Ukraina, og de vil følgelig neppe få betydning for den pågående motoffensiven mot de russiske okkupasjonsstyrkene.

Det hvite hus reagerer på forestillingen om at beslutningen innebærer en brå kursendring. De viser til at de har vært fokusert på å levere våpen og våpensystemer som Ukraina trengte nå, og de har også vært urolige for at leveranser av F-16-fly ville ta en stor bit av pengene som er bevilget til Ukraina.

Det som framskyndet beslutningen, var at allierte land sa seg villig til å sende egne F-16-fly som ledd i en USA-basert koalisjon. USA har ennå ikke kommet fram til om de kan avse slike fly, og de er derfor avhengig av andre land for å gi Ukraina en full F-16-flåte.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.