Både tilhengerne og motstanderne av norsk oljevirksomhet har i 2023 fått hver sin nye rapport å slå i bordet med. Men de bruker forskjellige estimater, og konklusjonene de kommer med, er ulike, muligens påvirket av hvem som har bestilt rapportene. Sentrale spørsmål blir heller ikke besvart.

Sistnevnte samsvarer med en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om samme tema fra 2013, skriver samfunnsøkonom Ole Kvadsheim i en kommentar i Stavanger Aftenblad.

Forskerne bruker ulike estimater på hva som vil skje med prisnivåer og forbruk hvis Norge øker sin produksjon.

Rystad Energy legger til grunn at én prosent dyrere olje isolert sett gjør at verden vil kutte oljeforbruket sitt med ca. én promille over tid. SSB landet i sin tid på fem promille, mens Vista Analyse plasserer seg i midten med et anslag på 2,6 promille redusert forbruk per prosent høyere oljepris.

SSB og Vista Analyse tror altså at forbrukersiden har lettere for å skalere oljeforbruket sitt i takt med endrede oljepriser.

Kvadsheim er uenig, han mener at olje er et nødvendighetsgode, og derfor bruker man i stor grad den oljen man trenger, uavhengig av pris. Han sammenligner med det norske strømmarkedet, hvor endringen av strømforbruket har vært ganske beskjeden, til tross for de skyhøye prisene.

Rystad Energy mener andre oljeproduserende land vil øke sin produksjon tilsvarende prisøkningen, men SSB anslår økt produksjon blir halvparten så stor. Vista plasserer seg et sted imellom, og viser dermed at usikkerheten er stor, ifølge Kvadsheim.

Med ulike estimater og ulike konklusjoner oppstår det overordnede spørsmålet:

Hva skjer med oljeforbruket, og bruken av andre energikilder i verden, og dermed utslippene, om vi produserer mer olje?

Også her spriker anslagene. Rystad anslår at det globale oljeforbruket vil øke med 10 prosent av den norske økningen. Viste Analyse anslår 27 prosent, mens SSB landet på 50 prosent i 2013.

Selv om Kvadsheim ikke forsøker å konkludere om hvilken av rapportene som treffer best, så mener han ingen av rapporten hører hjemme i en diskusjon om oljeutfasing. De har ingen svar på det mest interessante spørsmålet: om å fase ut oljen er et godt klimatiltak.

De svarer bare på hvorvidt det i det hele tatt har en klimaeffekt.

Det finnes flere land med enorme ressurser av olje, og disse landene vil selvsagt øke produksjonen hvis norsk olje fordufter. Dessuten er det utenkelig at norsk økonomi kan klare seg uten olje og gass.

Fastlands-Norge går med dundrende underskudd, og drømmen om «grønn industri» gir ikke så mye håp, bare økte kostnader.

For å finne ut om verden blir et bedre sted om Norge faser ut oljen, holder det ikke å vite hvor dominerende hver av disse to effektene er. Vi må også kunne si noe om hvorvidt klimaeffekten er stor eller liten, relativt til det innhugget vi gjør i folks levestandard.

Dessuten vil fattige land rammes hardest hvis oljeprisen går opp. Kvadsheim peker også på et interessant paradoks:

Billig fossil energi er dessuten avgjørende for å nå flere av FNs bærekraftmål, som å utrydde sult og fattigdom og å sikre vekst, infrastruktur og energitilgang til alle.

Det er nesten så man blir fristet til å støtte utfasing av norsk olje hvis dette vil knuse disse bærekraftmålene som gjennomsyrer vestlige land og globale organisasjoner.

Men det ville som nevnt medføre en økonomisk krise.

Kvadsheim konkluderer med at oljeutfasing er et svært kostbart klimatiltak, og spør om det ikke finnes smartere virkemidler for å redusere klimautslippene.

Siden norske myndigheter sier nei til privatfinansiert kjernekraft, og heller satser på kostbar vindkraft, rådyr havvind, batterifabrikker som drukner i subsidier, karbonfangst, elektrifisering av alt og håpløse prosjekter som hydrogen, så er vel sjansen for at det kommer noen smarte løsninger fra den kanten, nokså minimal.

Les også:

Finans­departementet aner ikke hva «det grønne skiftet» koster

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.