Russlands president Vladimir Putin sa etter samtaler med Kinas leder Xi Jinping tirsdag at kinesiske forslag kan brukes som grunnlag for en fredsløsning i Ukraina, men at Vesten og Kiev «ennå ikke er klare».

I en felles uttalelse ved slutten av Xis statsbesøk i Moskva advarte de to mennene mot ethvert skritt som kan føre Ukraina-konflikten inn i en «ukontrollerbar fase», og la til at det ikke kan være noen vinner i en atomkrig.

Putin beskyldte vestlige makter for å kjempe «til siste ukrainer», mens Xi gjentok Kinas «nøytrale holdning» til Ukraina og oppfordret til dialog, skriver nyhetsbyrået Reuters.

– Vi mener at mange av forslagene i fredsplanen som Kina har lagt fram, er i tråd med russiske interesser og kan legges til grunn for en fredelig løsning når de er klare for det i Vesten og i Kiev. Så langt ser vi imidlertid ingen slik vilje fra deres side, sa Putin.

Kinas forslag – et 12-punkts dokument som oppfordrer til nedtrapping og eventuell våpenhvile i Ukraina – mangler detaljer om hvordan krigen skal avsluttes.

USA har vært avvisende til det kinesiske forslaget, gitt Beijings avslag på å fordømme Russland over Ukraina, og sier at en våpenhvile nå vil låse russiske territoriale gevinster og gi Putins hær mer tid til å omgruppere.

Ukraina har ønsket Kinas diplomatiske engasjement velkommen, men sier at Russland må trekke ut sine tropper og understreke viktigheten av Ukrainas territorielle integritet.

Spirende bånd
Samtalene i Kreml var ment å sementere det «grenseløse» partnerskapet de to lederne kunngjorde i februar i fjor, mindre enn tre uker før Russland invaderte Ukraina.

De undertegnet en rekke dokumenter om et «strategisk samarbeid» etter det Putin beskrev som «vellykkede og konstruktive» samtaler som viste at Kina nå helt klart var Russlands viktigste økonomiske partner.

– Jeg er overbevist om at vårt mangfoldige samarbeid vil fortsette å utvikle seg til det beste for folkene i våre land, sa Putin i en TV-sendt tale.

Løten er det nye Kina

Xis statsbesøk er en stor oppmuntring for Putin i hans kamp mot det han ser på som et fiendtlig Vesten som er ute etter å påføre Russland et «strategisk nederlag».

Den kinesiske lederen besøkte Moskva noen dager etter at en internasjonal domstol utstedte en arrestordre på Putin på grunn av Russlands handlinger i Ukraina, der russiske styrker har gjort liten fremgang de siste månedene til tross for store tap.

I sin felles uttalelse oppfordret Xi og Putin også USA til å slutte å «undergrave den globale strategiske sikkerheten» og til å slutte å utvikle et globalt rakettforsvarssystem.

Samtidig som de to lederne lovet mer regelmessige felles militærøvelser, sa de imidlertid at det tettere forholdet mellom de to landene ikke var rettet mot noe tredjeland og at det ikke utgjorde en «militærpolitisk allianse».

Talsmann for nasjonal sikkerhet i Det hvite hus, John Kirby, sa at en våpenhvile akkurat nå ville fryse frontlinjene der de er – noe som betyr at Ukraina i praksis avstår deler av sitt territorium til den russiske invasjonen.

Washington har i løpet av den siste måneden sagt at de er bekymret for at Beijing kan bevæpne Russland, noe Kina benekter.

Putin sa at Russland, Kina og Mongolia hadde fullført «alle avtaler» om å fullføre Russlands ettertraktede rørledning for å sende russisk gass til Kina, og at Moskva var klar til å øke oljeeksporten til Beijing.

De engelske versjonene av Xis to uttalelser etter møtene nevner ikke rørledningen.

Xi hos Putin: Ubrytelig vennskap

Russlands visestatsminister Alexander Novak sa til journalister at det fortsatt er detaljer som må utarbeides.

– Det ble gitt instruksjoner til selskapene om å utarbeide detaljene i prosjektet i detalj og å signere det så snart som mulig, siterte Russlands statlige nyhetsbyrå RIA, Novak.

– Det er gitt ordre om å sikre avtalens betingelser. Vi håper at det blir i år, la Novak til.

Den planlagte rørledningen Power of Siberia 2 vil levere 50 milliarder kubikkmeter naturgass per år fra Russland til Kina via Mongolia. Moskva lanserte ideen for mange år siden, men den har fått økt aktualitet etter hvert som Russland vender seg mot Kina for å erstatte Europa som sin største gasskunde.

Russlands Gazprom leverer allerede gass til Kina gjennom en eksisterende Power of Siberia-rørledning under en 30-årig avtale til 400 milliarder dollar som ble inngått i slutten av 2019. Denne rørledningen strekker seg over 3 000 km.

Russlands gasseksport til Kina er fortsatt en liten brøkdel av de rekordhøye 177 milliarder kubikkmeter som landet leverte til Europa i 2018-19.

Putin sa tirsdag at Russland vil levere minst 98 milliarder kubikkmeter gass til Kina innen 2030.
Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

 

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok eller som e-bok!

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.