Australias første møte med sykkeldeling var i 2017, hvor byer over hele landet raskt omfavnet en rekke ordninger, hovedsakelig med pedalsykler.

Men spenningen ble snart til skuffelse da flere firmaer kollapset innen et år etter lansering, og tusenvis av forlatte sykler endte opp strødd rundt omkring i bygatene.

Sykler ble funnet over hele Australia, i elver, trær, takrenner, på tak av bygninger og til og med på en flåte i en innsjø.

Kollapsen skyldtes en rekke faktorer, inkludert lite bruk, hærverk på sykler og mangel på infrastruktur som sykkelbaner og parkeringsstasjoner.

De siste månedene har sykkeldeling imidlertid gjort et comeback, og flere firmaer forsøker seg nå ved å tilby hovedsakelig elektriske sykler.

Al Gore med ny dramaturgi i klimasaken i Davos

Det er på nytt en optimisme blant klimaaktivister og operatører i det elektriske markedet om at det skal lykkes denne gangen.

Denne gangen skal syklene være mer holdbare, spores kontinuerlig av GPS og bli ivaretatt av vedlikeholdsmannskaper.

I tillegg har myndighetene i Australia jobbet sammen med operatører for å innføre regler, for eksempel krav om at sykler må parkeres innenfor begrensede soner. Hvis ikke vil brukeren bli bøtelagt.

Men gratis blir det ikke.

Elsyklene skal koste omtrent en australsk dollar (ca. 7 kroner) å låse opp, og deretter belastes 45 australske cent, eller litt over 3 kroner i minuttet, for å bruke den. Operatørene vil vanligvis tilby hjelm, men kan begrense brukeren til kun å sykle innenfor spesielle soner i en by.

Kjøp billetter til Document-møtet i Oslo den 26. januar her.

 

 

 

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

 

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.