– Foreløpige tall viser at UDI i fjor mottok 40.750 søknader om beskyttelse, sammenlignet med 31.150 søknader i 2015, heter det i en pressemelding fra Utlendingsdirektoratet.

34.847 av søknadene i 2022 var fra ukrainere som ba om midlertidig kollektiv beskyttelse.

I tillegg var det 386 søknader fra andre nasjonaliteter om det samme, blant annet syrere (1.591), afghanere (516), eritreere (325) og russere (294).

Totalt fikk 33.554 personer innvilget dette i fjor.

Kraftig økning

Men selv om krigen i Ukraina er hovedårsaken til de høye asyltallene, er det også en sterk økning i ordinære søknader om beskyttelse, opplyser UDI.

Gjennom året ble det sendt 5.517 ordinære asylsøknader til Norge. Det er det høyeste tallet siden Syria-krisen i 2015.

Til sammenligning var det 2.305 slike søknader i 2019, og økningen er dermed også stor sammenlignet med før pandemien.

Flere enslige mindreårige

Det er også flere enslige mindreårige som kommer til Norge. Flesteparten av dem kom fra Afghanistan og Syria, med henholdsvis 379 og 249 søknader.

Likevel er antallet langt færre enn i 2015, da UDI mottok 5.480 søknader fra enslige mindreårige.

Ettersom det kom så mange asylsøkere til Norge i 2022, bodde også vesentlig flere midlertidig på asylmottak gjennom året.

Ved utgangen av året bodde 9.000 personer på asylmottak i Norge, sammenlignet med i overkant 2.000 personer i 2021.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.