Europeiske renter kan stige mye mer, og vi risikerer å få en «virkelig stygg overraskelse» når det gjelder renter i Europa. Tyskland fører nok en gang Europa mot katastrofen.

Slik kan man tolke den uavhengige danske toppøkonomen Lars Christensen, tidligere sjefanalytiker i Danske Bank og sjefredaktør i Euroinvestor.

Under gjeldskrisen i 2010–2011, da flere søreuropeiske land trengte en mildere finanspolitikk og høyere inflasjon fra Den europeiske sentralbanken (ECB) for å eliminere noe av gjelden finanskrisen og hodeløs statlig økonomistyring hadde påført dem, sa Tyskland nei.

Men nå har de tyske myndighetene ført Europas industrielle lokomotiv i grøfta på grunn av Merkels forkjærlighet for migranter og frykt for kjernekraft. Dermed har innstillingene endret seg, nå som tyskerne selv har havnet i gjørma.

Som tidligere påpekt, kan en økonomisk krise i Tyskland ramme hele eurosonen, men også Danmark og Norge (der er vi delvis allerede, på grunn av strømkablene).

– Det billedet, der tegner sig lige nu, er, at Tyskland har store problemer med deres offentlige finanser, sier Lars Christensen til Ekstra Bladet, og forteller at det kan få stor betydning for danskenes rente.

Den tyske regjeringen har annonsert at de tar regningen for de skyhøye energiprisene for både husholdningene og næringslivet i landet.

– Så du har en lempelse af finanspolitikken i Tyskland i år og næste år, for hvad der svarer til syv procent af BNP’en. Det er en helt enorm forværring af de offentlige finanser, sier Christensen.

For å sette det i perspektiv, ville syv prosent av BNP utgjøre rundt 330 milliarder kroner her hjemme. Og selvsagt stammer ikke midlene fra en Sareptas krukke. Midlene konfiskeres fra fremtidige tyske skattebetalere for å sminke den økonomiske katastrofen myndighetene har påført landet.

Illusjonene til Tysklands eliter knuses, tilliten forsvinner

For Tyskland disponerer ikke noe oljefond, og må derfor finansiere «hjelpen» ved å øke statsgjelden. Det er, med andre ord, en slags strømstøtte på speed.

Siden høye renter øker kostnaden på lån, er tyskerne lite villige til å heve rentene i ECB, siden regningen nå ikke skal sendes til Hellas og Italia, men til herrefolket i Tyskland.

Dette er en (etter krigen) historisk endring i tysk økonomisk politikk.

– De er heller ikke tilhængere af, at ECB får hevet renten op hurtigt, for så bliver det meget sværere for dem at løse opgaven.

Tyskland er heller ikke interessert i at inflasjonen reduseres, siden inflasjon er en måte å «spise opp» gjeld på. Samtidig gir inflasjon en mulighet til å konfiskere verdier fra borgerne, såfremt lønningene ikke følger etter.

Tyskland legger derfor press på ECB for at den skal føre en lempelig pengepolitikk, som ikke hever renten og heller ikke begrenser inflasjonen. De får støtte fra de gjeldstyngede landene i Sør-Europa.

Men hvordan kan dette påvirke rentenivået i Danmark og Norge?

– Hvis markederne ser, at det er den retning, vi bevæger os ud af: at inflationen får lov at være højere, at gældsproblemerne i Tyskland er større end troet, at tyskerne ikke er ivrige efter at få styr på de offentlige finanser, og at Tyskland ikke er det finanspolitiske ’anker’, jamen så skal renterne i Europa være meget større, forklarer Lars Christensen.

Christensen spår at tyske statsobligasjoner dermed må forrentes med 4–5 prosent i stedet for de vanlige 2 prosent, siden investorer mister tilliten til tysk økonomi.

Dette vil påvirke rentenivået i Danmark, og trolig også i Norge.

– Den danske rente vil følge det i meget høj grad. Men der vil også ske det, at nogle vil begynde at diskutere, hvorfor i alverden vi skal betale regningen for det, når nu vi har styr på de offentlige finanser. Og det skal vi, fordi vi er bundet til euroen.

Våre politikere har bundet oss til masten på et synkende skip, til tross for at vi i to folkeavstemninger har stemt nei til EU-medlemskap. Dette ignorerte Gro, og signerte EØS-avtalen, som var planlagt lenge før siste EU-avstemning i 1994.

Danskene stemte ja til EU, med visse begrensninger. Men EU har vokst seg til en mastodont som sluker alt som beveger seg i dens kretser.

Nok en gang forsøker Tyskland å løse sine selvpåførte problemer ved å ramme andre europeiske land. Romerrikets fall gjentar seg, og som noen av dere vet: Allerede den gangen bar  et sterkt bidrag fra de germanske barbarene mye av skylden for katastrofen.

Barbarene fikk dog hjelp av romernes dekadanse. Det er enkelt å gjenkjenne lignende symbolikk anno 2023.

Les også:

Tyskland risikerer en økonomisk katastrofe allerede til vinteren

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!