En person blir koronavaksinert i en vaksinasjonsbuss i Berlin den 23. november 2021. Foto: Kay Nietfeld / DPA via AP / NTB.

Da koronavaksinene ble allment tilgjengelige i Vesten rundt årsskiftet 2020/21, etter hvert også i større eller mindre grad påtvunget, stod mange rasjonelle mennesker i alle land overfor følgende dilemma:

OK, testresultatene tyder på at vaksinen ganske effektivt forhindrer plagsom og potensielt farlig koronasykdom, hvilket taler i favør av å la seg vaksinere, men vi kan jo ikke vite noenting om langtidsvirkningene, som i etterpåklokskapens lys vil kunne tale i vaksinenes disfavør – så hva pokker gjør vi?

For noen ble tungen på vektskålen en formodning, næret av offisielle uttalelser til mediene, om at vaksinen forebygget smitte – det var først en stund senere at den viste seg ikke å holde stikk.

Men for enda flere ble det avgjørende at myndighetene i varierende grad ansporet til vaksinasjon, eller sågar påtvang den, samt at det sosiale gruppepresset ble overveldende. Skulle nedsiden ved injeksjonen være så stor at det var bryet verdt å gå mot strømmen, oppgi et normalt liv, eller sågar gjøre seg til lovbryter?

Nå, to år senere, ser dette bildet ganske annerledes ut. I flere europeiske land, Norge inkludert, har dødstallene i år vært uvanlig høye, uten at det er gitt noen troverdig offentlig forklaring på årsaken.

Spørsmålet gir derfor seg selv: Det skulle vel ikke skyldes vaksinene?

Svaret synes å være: Jo, det gjør det.

Hypotesen er mulig å undersøke. Offisiell statistikk over så vel vaksinasjon som dødelighet er å finne for de fleste europeiske land. Mange fagfolk har utvilsomt gjort dette på privaten. Noen våghalser har også gjort det offentlig.

Den 21. oktober poster Olaf Garber, en ukjent tysk økonom, to figurer til Twitter der vaksinasjonsgradene og overdødeligheten i en rekke europeiske land er plottet i de samme diagrammene. Er det noen korrelasjon mellom andelene i de respektive befolkningene som er vaksinert, og avvikene fra den normale dødeligheten i løpet av pandemiens gang?

Ja, det er det – og resultatene er forskjellige for 2021 og 2022:

Den første figuren gjelder 2021 og viser at høyere grad av vaksinasjon korrelerer med lavere grad av overdødelighet:

For 2021 ser det altså ut til at vaksinen virker etter hensikten.

Den andre figuren gjelder 2022, men denne gangen forholder det seg motsatt. Høyere grad av vaksinasjon korrelerer nå med høyere overdødelighet:

Det kan med andre ord se ut til at vaksinene har reddet liv i 2021, men har hatt motsatt virkning i 2022.

Hvis dette skulle vise seg å stemme, ville det være katastrofalt for tilliten til koronavaksinene – og til så vel nasjonale som internasjonale helsemyndigheter. Det reiser også spørsmål om hvor alvorlige langtidsvirkningene er, og ikke minst hvor langvarige de blir.

Det å påvise årsakssammenhenger er naturligvis mer omfattende enn kun å vise til korrelasjoner, som kan skyldes faktorer som ikke er blitt tatt i betraktning. Men disse plottene er alt annet enn enkle å tilskrive andre omstendigheter enn vaksinen. Hypotesen om at den har spilt en rolle for dødeligheten, virker velfundert.

Garber benytter offentlig tilgjengelige data som alle med nok tid og kompetanse kan verifisere.

Den 11. november kommer en bekreftelse av analysen på nettsidene til Health Advisory & Recovery Team (HART), en gruppe av britiske leger og vitenskapsfolk som er betenkte over den offisielle responsen på koronaepidemien, i en artikkel med den kontante tittelen «More vaccinated countries have had more recent death».

The extent of vaccination between different countries is strongly correlated to how many deaths they have experienced both at the end of 2021 and in more recent months. More vaccinated countries saw lower excess mortality during the Delta wave but the opposite has been true in recent months. Is this a sign of a causal relationship or are there other factors at play?

I HART-artikkelen fremtrer det samme kvalitative bildet (med aksene byttet om) for 2021

og 2022.

Så hvorfor er ikke dette blitt slått opp på førstesidene i alle de viktige avisene i verden? Hvorfor er ikke farmasøytiske selskaper, helsemyndigheter og regjeringer blitt avkrevd svar?

Fordi en hel medisinsk-politisk-medial mafia vil unngå at problem­stillingen undersøkes eller vekker offentlig interesse. Det står altfor mye makt, prestisje og penger på spill for altfor mange høyt plasserte mennesker – og kanskje fremfor alt frihet fra politisk, moralsk, økonomisk og rettslig ansvar.

Korrelasjonene som de ovenstående figurene viser, kan være spuriøse – altså at de egentlig skyldes andre faktorer.

Document er imidlertid kjent med at mer avanserte studier enn de ovenstående, der alternative forklaringer på korrelasjonene er blitt avkreftet med statistiske analyser som tar flere faktorer i betraktning, er blitt sendt til viktige internasjonale medisinske tidsskrifter, kun for å ha blitt avvist tvert, uten fagfellevurdering og uten redaksjonell begrunnelse.

Det er således med tristhet, men ikke med overraskelse, man kan konstatere at akademiske miljøer ikke lenger har sannhet, integritet og samfunnsansvar som sine viktigste idealer, men snarere de korrupte interessene til sine medlemmer. Ondet er ikke begrenset til det medisinske fagfeltet.

Men de medisinske fagmiljøenes redaktørlaug og portvoktere kan ikke forhindre at det kommer en oppvask etter det som stadig tydeligere fremstår som en løgnaktig og totalitær håndtering av en folkehelsekrise.

Det store spørsmålet gjenstår: Hvor lenge etter at epidemien har ebbet ut vil overdødeligheten vedvare? De som har økonomiske, moralske eller intellektuelle aksjer i koronavaksinene, er ganske sikkert i villrede om saken – og pissredde for at overdødeligheten ikke raskt går over.

Data av den typen Garber og HART har offentliggjort, ville i en normal verden ha vært mer enn nok til å stanse bruken av koronavaksinene.

Vi lever dessverre ikke i en normal verden. Likevel er det godt håp om at historien vil vise hvor alvorlig galt det var å mobbe hærskarer av mennesker til å la seg injisere. De som gjorde det, risikerer å få større forklarings­problemer enn de kan løse.

 

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.