46 Da sa Maria:
«Min sjel opphøyer Herren,

47 og min ånd fryder seg i Gud, min frelser.

48 For han har sett til sin tjenestekvinne i hennes fattigdom.
Og se, fra nå av skal alle slekter prise meg salig,

49 for store ting har han gjort mot meg,
han, den mektige; hellig er hans navn.

50 Fra slekt til slekt varer hans miskunn
over dem som frykter ham.

51 Han gjorde storverk med sin sterke arm;
han spredte dem som bar hovmodstanker i hjertet.

52 Han støtte herskere ned fra tronen
og løftet opp de lave.

53 Han mettet de sultne med gode gaver,
men sendte de rike tomhendte fra seg.

54 Han tok seg av Israel, sin tjener,
og husket på sin miskunn

55 slik han lovet våre fedre,
Abraham og hans ætt, til evig tid.»

Luk 1,46-55

Det er fjerde søndag i advent, og nytt av året er at det er Marias lovsang, «Magnifikat», som er satt opp som prekentekst. Det minner jo aldri så lite om Marias budskapsdag, men på en søndag i advent, bør man kanskje legge vekt på profetiene Maria uttrykker og på den grunnleggende dogmatikken som kommer til uttrykk, og fra et politisk ståsted: Kvinnens rolle og posisjon i kristen tro. For spørsmålet om troens betydning har blitt storpolitikk, det er ikke lenger lov å betvile enhver religions ønske om det beste for alle mennesker.

Det er mye man kan si om den rendyrkede sekularismen, men fraværet av en ærlig debatt om religioners betydning for mennesker og kultur, er muligens noe av det mest forstemmende.

For over 10 år siden skrev daværende NRK-korrespondent i Kairo, Sigurd Falkenberg Mikkelsen, et julebrev hjem til NRK. Det handlet blant annet om hans opplevelser knyttet til konas fødsel og det arabiske kvinnesynet.

Han skriver at han ble påminnet om dette synet allerede etter den første ultralyden da de stolt fortalte sin sjåfør at det ble en jente og han bøyde seg fram og sa med all egyptisk finfølelse: «Sigurd, du vet i Midtøsten foretrekker vi gutter.»

Sigurd Falkenberg Mikkelsen merket det allerede på sykehuset. Det var flere og større blå ballonger og plakater der det var født en gutt enn det var utenfor jenterommene.

En undersøkelse fra den gang konkluderte med at Egypt var det verste landet i den arabiske verden for kvinner, og Sigurd Falkenberg Mikkelsen bekreftet noe vi alle vet, nemlig at kvinners lever svært utsatte liv i muslimske land. Men vi har ikke lov til å si at det er en sammenheng mellom tro og kvinnesyn, selv Sigurd Falkenberg Mikkelsen avviste tanken om at islam var årsaken.

Kvinner i dagens Iran kjemper også for frihet. Men det er som om deres kamp ikke har noe med oss å gjøre. Islam i Europa er åpenbart noe annet enn den vi finner i muslimske land.

Da HL-senteret for en drøy måned siden publiserte rapporten HOLDNINGER TIL JØDER OG MUSLIMER I NORGE 2022 Befolkningsundersøkelse, minoritetsstudie og ungdomsundersøkelse, var målet å avdekke mulige fordommer i befolkningen. Respondentene skulle blant annet ta stilling til følgende påstander:

Muslimer undertrykker kvinner.

Muslimer er mer voldelige enn andre.

Muslimer passer ikke inn i et moderne vestlig samfunn.

Utfordringen er at HL-senteret har fasiten klar på forhånd: Enhver oppfattelse av islam som et fremmedelement og som en kulturell trussel, er en stadfestelse av kritikkverdige fordommer. Det finnes nemlig ingen religion som utgjør en fare for oss, de er alle kun en berikelse.

I møte med Maria, hennes betydning for Guds plan, og senere julefeiring, våger jeg å stille spørsmålet: Er gleden og takknemligheten millioner av kvinner har kjent og erfart over et møte med en Gud som sier han elsker dem, bare et resultat av en illusjon? Kunne de like gjerne ha søkt Allah eller en av hinduismens mange guder? Da det jødiske folket forlot Egypt, ga Gud dem klar beskjed om ikke opptre slik nabofolkene gjorde, og GT er full av eksempler på hva dyrking av feil guder førte til. Det var et mørke midt på dagen, og Guds hensikt er å frelse oss ut av det.

Vi skal ikke ha andre guder enn Ham, sier Gud selv i sine bud til oss, og det finnes ikke frelse noe annet sted enn hos Jesus Kristus. Men det er som om vi ikke får lov til å forkynne den friheten, kjærligheten og menneskeverdet vi finner hos Gud. Maria sin lovsang har blitt et brysomt sandkorn i sekularismens velsmurte maskineri. Vi finner nemlig ikke hennes like noe annet sted. Hennes sang vitner om lys i et mørke vi ikke får omtale, men vi gjør det likevel, selv om HL-senteret og NRKs journalister helst ser at vi holder alle guder for like gode.

Antikkens lærde menn diskuterte om kvinnen har sjel. De behandlet dem ikke stort bedre enn de gjør i dagens muslimske land. Kristendommens Gud lar en kvinne føde sin sønn, og hun kunne avvist hans sendebud. Dagens tekst gir oss grunn til å feire budskapet om Guds store plan med mennesket, og forkynnelsen bør inkludere at unnfangelsesunderet både er et ekte under og at det også inkluderer inkarnasjonslære, tonaturlære og treenighetslære.

Det er for øvrig interessant at en annen av dagens lesetekster er fra Ruts bok, også det en tekst med kvinneperspektiv. Hun var moabitt, men sin til sin svigermor sa hun: «Ditt folk er mitt folk.» Og flyttet deretter til Betlehem og ble kong Davids oldemor. Dermed ble hun også stammor til Maria. Og til Jesus selv.

Kirkefaderen Augustin var tydelig på at et rettferdig samfunn var avhengig av en sann gudsdyrkelse. Jeg våger meg på en fjerde søndag i advent til å si at den uretten vi ser i verden er et resultat av usann gudsdyrkelse.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli «Mesteren og Margarita».