Europa står overfor tre sikkerhetstruende utfordringer: Russisk aggresjon, som kan bli kritisk dersom USA mister interessen for Europa, den muslimske masseinntrengningen og den stadig mer voldsorienterte miljøbevegelsen.
NRK-seerne fikk en forsmak på den såkalte miljøbevegelsens strategi da en av anførere som deltok i Debatten nylig, klargjorde at miljøaktivister kommer til å forlate hærverk og ordensforstyrrende aksjoner til fordel for mer håndfaste tiltak.
– Om man bruker molotovcocktail eller fyrstikker, er jeg ikke opptatt av. Poenget er at Equinor driver med statsstøttet massedrap. Det må folk få kjempe mot, sa klimaaktivist Joachim Skahjem på direktesendt fjernsyn.
Andre talspersoner tok pliktskyldigst avstand fra aktivistens voldsforherligelse. Men dette forsøket på å ufarliggjøre terrorretorikken, står ikke til troende. Skahjem og hans likesinnede har miljøbevegelsen som bakmenn. Skahjem kan brukes som prøveballong for det miljøbevegelsen ikke vil si offentlig. Så kan miljøbevegelsens undergrunn videreutvikle seg i fascistisk retning mens lederne toer sine hender.
I Trondheim har aksjonister ved en rekke anledninger i høst forstyrret morgentrafikken ved å sette seg ned i gaten en stund inntil politiet har fått dem fjernet. I Oslo er statuer i Vigelandsparken tilgriset med maling. Søndag sperret miljøprovokatører løypa under et World Cup-langrenn på Lillehammer.
Provokasjonene stanser nok ikke med dette. Samfunnet må forsone seg med en utvikling hvor ergerlige pubertetspåfunn gradvis går over i vold, akkurat slik aktivisten Joachim Skahjem varslet via NRK.
Lesere med blikk for de lange linjer i politikken kan ikke unngå å se utviklingen av dagens miljøbevegelse som en parallell til fremveksten av RAF i Vest-Tyskland for 50 år siden. Rote Armee Fraktion, mest kjent som Baader-Meinhof-banden, begynte som en legitim del av studentopprøret i slutten av 1960-årene, men endte som en venstreekstremistisk terrorbande.
Målet var legalt nok: å bekjempe det kapitalistiske samfunn og ganske særlig USA. I et demokrati er det jo lov å bekjempe demokratiet, men med demokratiske midler. RAF nøyde seg ikke med dét, men ble en voldsdyrkende terrororganisasjon som utførte bombeattentater, stiftet mordbranner, finansierte seg ved bankran, begikk kidnappinger og utførte mord. Det mest omtalte var RAFs drap på industrilederen Hanns Martin Schleyer, styreleder i tyskernes NHO. Bandeledelsen ble arrestert og idømt lang fengselsstraff, som flere av dem forkortet ved selvmord.
Vi sier ikke at den voldelige delen av den norske miljøbevegelsen er der ennå, men utviklingstrekkene er mer enn tydelige. Mye av det som kjennetegner fascismen som ideologi, kan også leses ut av miljøbevegelsens forestillingsverden – forakten for det representative demokrati og manglende vilje til å innordne seg folkeflertallet. Og med voldelige midler sette sin egen vilje foran folkevalgte forsamlingers.
Oljearbeider Victoria Rummelhoff i Equinor sto frem i VG nylig med sin frykt for at aksjonister vil slå til mot oljeinstallasjoner til havs og på land. Hun sier at oljefolk er frustrert over miljøbevegelsens ugjerninger og at mange føler frykt for sin sikkerhet. – Unge oljearbeidere er bekymret for angrep fra klimaaktivister, sa hun til VG.
Miljøbevegelsen har samfunnsskadelige trekk, og folks velbegrunnede frykt for vold og terror må tas på aller største alvor.
Hvis du bare skal kjøpe én bok før jul, så la det bli Mesteren og Margarita.
