Strømforbruket i Sør-Norge var 17 prosent lavere i september enn i samme måned i fjor. For oktober var fallet 14 prosent. Det er dramatiske tall som man ellers forbinder med krig og katastrofer. Bak tallene skjuler det seg mye sosial elendighet som politikerne synes å akseptere. De tilpasser seg, men folk og små bedrifter kan ikke tilpasse seg. De går konkurs.

Store deler av befolkningen i kraftprodusenten Norge har ikke lenger råd til å varme opp boligene sine. Strømmen selges til utlandet til høystbydende, og vi importerer den høye prisen tilbake. For staten og kraftselskapene er det vinn-vinn, for borgerne er det dobbelt tap. De blir økonomisk flådd og har mistet den fordel fossekraften tidligere ga til innbyggere og næringsliv. Det er som om myndighetene har glemt hva kalde vintre betyr i nord. Det grønne skiftet har skapt en slags vektløshet i politikken. Ingenting spiller noen rolle.

– Kraftforbruket for hele landet så langt i år er redusert med 6,1 TWh fra i fjor. Det er tydelig at mange nå sparer strøm, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund i NVE i en pressemelding.

En riktigere ordbruk vil være å si at folk ikke har råd til å bruke strøm. Men det høres penere ut med «sparing». Å spare er et plussord. Språket skal skjule virkeligheten: Folk har ikke råd til å ha det varmt i husene sine.

Energikrisen er en radikal omfordeling av verdier og skaper store forskjeller. Man hører det på ordbruken: «Sårbare grupper». Det har det gamle klassesamfunnets forakt for de som befinner seg lavest på stigen, pyntet med et tilsynelatende empatisk ord – «sårbar». Det er å frata folk deres verdighet og selvstendighet.

Demokratene førte i årtier samme type politikk overfor svarte i USA og gjorde dem til sosialklienter. Derav den store andelen alenemødre – hele 70 prosent – med alt det betyr av sosiale problemer.

Folk vil ha en sjanse. Det har de ikke når strømutgiftene går fra 8 prosent av husholdningsbudsjettet i fjor til 24 prosent i år.

De høye strømprisene rammer hardest hos dem som har minst fra før, og går særlig ut over sårbare grupper. Ifølge SSB gikk 8 prosent av det totale husholdningsbudsjettet for lavinntektsfamilier til å dekke strømregningen forrige vinter, noe som er nesten tredoblet i år. (NTB)

Energipolitikken river arbeiderbevegelsen i filler. Jonas Gahr Støre har fått det for seg at det ikke går an å bruke mer penger på folk, da dét er å hive «mer køl» på en økonomi han mener er overopphetet. I stedet mener han staten må spare og trenger enda mer penger. Derav grunnrenteskatten på laksenæringen.

En arbeiderpartiledet regjering går fra krise til krise: fra energikrise og nå til økonomisk krise i næringsliv og Distrikts-Norge.

Alle krisene er selvskapte. Støre setter forholdet til Europa over interessene til norske borgere og bedrifter. Det er samme politikk som Biden-regimet fører i USA: En bevisst krisemaksimering i samfunnet for å kunne gjennomføre «det grønne skiftet».

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.