Skatteetaten og Statens vegvesen foreslår å innføre en avgift for elbiler. Får de viljen sin, så må de som kjøre elbiler betale 3 kroner per mil de kjører. NAF raser mot forslaget.

Staten leter alltid etter nye måter å sope inn penger på. Det holder ikke for en supergrisk stat at de soper inn milliarder på strømeksport, og i tillegg forventes å dra inn 5000 milliarder innen utgangen av 2024, på grunn av de skyhøye energiprisene i Europa.

Elbiler har vært subsidiert fordi klima, og dette har redusert antall milliarder staten har kunnet konfiskere fra bilister. I et grisgrendt land som Norge, hvor kollektiv transport er uaktuelt for de fleste som bor på landsbygda, er bilavgifter ren beskatning.

Alle de som kjøpte elbil trodde vel at de skulle slippe billig unna. Men som mange forutså var det kun et spørsmål om tid.

Stadig flere har derfor tatt til orde for at dagens avgifter og bompengesystem kan erstattes av såkalt veiprising, skriver Nettavisen. Dette innebærer at staten får full kontroll over hvor bilister befinner seg til enhver tid. Sånn sett passer det godt inn i det overvåkningssystemet som utvikler seg rundt oss.

Men Skatteetaten og Statens vegvesen tenker annerledes.

De har konkludert med at de ikke ønsker å slå sammen dagens avgifter én enkelt løsning, men i stedet vil innfør en ny avgift for elbiler og etter hvert tunge kjøretøy.

Innfasningen av nye inntekter for den feite staten skal deles opp i to steg:

– I trinn 1 vil elbiler som per i dag ikke omfattes av veibruksavgift, belastes en avgift basert på kjørelengde i en periode. Prisen differensieres etter kjøretøytype (vekt mv), det er i prosjektet beregninger lagt til grunn en avgift på om lag 30 øre per kilometer for en normal elbil. Drivstoffavgift forsetter på kjøretøy med forbrenningsmotor. Avgifter for hybride kjøretøy vurderes, skriver de i sin konklusjon.

En normal årlig kjørelengde på 15000 km vil altså påføre bilisten en ekstraskatt på 4500 kroner. Deretter kommer avgifter for tunge kjøretøy.

Dette kommer i tillegg til at strømkrisen har ført til en enorm vekst i hva det koster å lade opp elbilene.

Man bør snart anerkjenne at våre myndigheter absolutt ikke er til å stole på. Husker du da regjeringen ba alle om å kjøpe dieselbil? Kort tid senere ombestemte de seg, og resultatet var at en haug av nordmenn som lydig hadde fulgt myndighetenes råd opplevde økende avgifter på bilene sine.

Nå skjer det samme med alle som har kjøpt elbil. Det dreier seg om et enormt antall norske bileiere.

Bensin- og dieselbileiere overbeskattes grovt

NAF er svært kritiske

Norges automobilforbund (NAF) er ikke spesielt fornøyde med forslaget.

– Av alle måter å innføre veiprising på, peker de på den som er dårligst for trafikantene. Dette er ikke den radikale omveltningen av bilavgiftene som politikerne har bestilt, sier NAFs pressesjef Ingun Handagard.

– Vi mener at finansiering av samferdsel via bompenger bør erstattes av statlige midler, men at veiprising kan være interessant som erstatning for rushtidsavgift og andre bilavgifter. Her overføres isteden hele dagens avgiftsregime fra bensin- og dieselbilene til elbiler: Altså veibruksavgift, engangsavgift som kan komme fra nyttår, og bompenger.

For de upopulære bompengene vil ikke bli rokket ved. Den eneste endringen som antydes er selvsagt at elbilenes rabatt i bomstasjonene skal fjernes.

Det virker som at staten har forstått at det fortsatt finnes enkelte nordmenn som har noen penger igjen, etter strømpriskrise, inflasjon, renteøkninger og skyhøyt skattenivå.

Samtidig beholdes drivstoffavgiften på fossile biler.

Ifølge forslaget vil dette gi staten stabile inntekter, samt «gi en trafikkreduserende effekt som reduserer eksterne kostnader.

«Trafikkreduserende effekt» betyr at fattige nordmenn helst bør holde seg hjemme, og betale dyrt for å kjøre ungene på en fotballkamp eller korpsøvelse. Men helst bør vi nok følge ønskene til staten og WEF, som vil at vi bosetter oss i skoesker i drabantbyer som oppfyller timinuttersbyen: Alle skal kunne nå barnehage, skole, jobb, butikk, bussholdeplass og friområder på ti minutter. Til fots.

Gjerne i en leid bolig. Så vil vi ikke eie noen ting, og være lykkelige.

Når døde egentlig norsk distriktspolitikk ut? Svaret gir seg selv: Distriktspolitikken ble som alt annet ofret på det grønne alteret.

Les også:

«The Great Reset» er i ferd med å bli virkelighet, men ikke slik elitene tror

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!