Stortinget har vedtatt at alle de velfungerende norske fergene, som er en nøkkel for regulær, billig og sikker samferdsel i kystlandet vårt, skal byttes ut med eksperimentelle hydrogen- og batteriferger innen 2030. Dette paniske hastverket er ikke bare et samferdselspolitisk eksperiment. Det gjør at norske verft taper i konkurransen mot f.eks. Nederland og Tyrkia.

I 2015 ble 82 prosent av norske ferger bygget i Norge, og ifølge tradisjonen sier man at hver eneste arbeidsplass dette gir verftene, gir fem arbeidsplasser som ringvirkning. Under byggeboomen av ferger nå i 2022 er det bare 13 prosent som blir bygget i Norge. Det melder NRK

Staten gir støtte til «miljøtiltak» samme hvor fartøyer blir bygget, og anbudskonkurransene tar ikke høyde for kriterier som norskprodusert, kortreisthet, kvalitet, leveringspresisjon, prosjektrisiko og god oppfølging. Det handler først og fremst om pris og klima, selv om det billigste og mest miljøvennlige for samfunnet naturligvis ville være å bruke de eksisterende fergene til de var utslitt.

Norske politikere bryr seg ikke om Norge, bare om klima

I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at de vil lage en strategi for å sikre at offentlige byggeoppdrag innen maritim sektor «i størst mulig grad havner hos norske verft». Norge er imidlertid en koloni underlagt EUs strenge regelverk gjennom EØS, og det lover ikke godt for fremtiden:

I 2020 vedtok Stortinget en hjelpepakke for å føre norsk industri gjennom koronakrisa. Ett av tiltakene var Havforskingsinstituttets nye skip til 110 millioner kroner under overskriften «Tiltak for økt aktivitet og sysselsetting – få folk tilbake i jobb». Likevel havnet oppdraget i Nederland. Eksemplene er mange flere:

Et nytt undervisningsfartøy for den videregående skolen i Måløy havnet hos et dansk skipsverft. De tullete og hensynsløse kravene om «elektrifisering» gjorde også at familiebedriften som hadde håndtert fergedriften til øyene i Oslofjorden i over 100 år, måtte kaste inn håndkleet og gi det til storkapitalen i Boreal. Hvem bryr seg om historie og kvalitet når jorden skal reddes?

I 2020 inngikk Boreal kontrakt med det tyrkiske verftet Sefine Shipyard for fem nye batteriferger. De har dårligere regularitet og har naturligvis dieselmotor om bord for sikkerhets skyld. To nye batteriferger til ferjesambandene Stranda–Liabygda og Eidsdal–Linge blir også bygget i Tyrkia, på verftet Tersan. Og sånn bare fortsetter det.

Klima for alle pengene

Til NRK sier adm.dir. i NHO Sjøfart, Frode Sund, at det er «naturlig» at norske verft ikke satser stort på ferger, og at det store volumet gjør at de uansett ikke ville klart å ta unna alt som er levert de siste årene, forsvart med denne MDG-replikken:

– Om det i det hele tatt hadde vært mulig, ville en styring av byggeoppdrag mot norske verft forsinket det grønne skiftet.

Og dét er faktisk det eneste som teller nå for Stortinget, regjeringen, politikere, LO og NHO: «Oppfylle våre forpliktelser» rundt Paris-avtalen, og gjennomføre et «grønt skifte» uansett kostnad eller fiasko. Alt annet er likegyldig og nedprioritert – også at dette hastverks-samferdselseksperimentet før eller senere vil koste liv.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.