En eskalerende politisk krise i Bosnia uroer eksperter. – Krisen er den mest alvorlige siden krigen på 1990-tallet, sier FN-toppen Christian Schmidt.
Christian Schmidt er det internasjonale samfunnets øverste representant i landet, et verv som er en del av fredsavtalen fra 1995. Han leder kontoret som fører tilsyn med implementeringen av Dayton-fredsavtalen.
I Daytonavtalen ble det bestemt at landet skulle deles inn i to selvstyrte deler: Republika Srpska (serbisk republikk), og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina (kroatisk og bosnisk dominert). Hver del har en egen president, et eget parlament og en egen regjering. De fleste store beslutningene fattes direkte av de selvstyrte delene. På nasjonalt nivå er det et presidentråd og en regjering. Presidentrådet består av én bosnier, én serber og én kroat som velges hvert fjerde år.
Nå advarer Schmidt i en ny rapport om at Dayton-avtalen og freden er truet. Schmidt mener krisen er den mest alvorlig siden krigen i 1992–1995 der over 100 000 mennesker døde. Han har også tidligere advart FNs sikkerhetsråd om at borgerkrigen kan blusse opp igjen.
Schmidt understreker at landets bosnisk-serbisk-dominerte enhet systematisk har utfordret avtalens bestemmelser. Han mener at Republika Srpska forsøker å tilrane seg makt gitt den føderale regjeringen.
– Den serbiske republikken ikke bare undergraver det grunnleggende i avtalen, men den truer direkte med å oppheve den. Dermed trues over 25 år med framgang i oppbyggingen av Bosnia og Hercegovina som en stat på vei mot integrasjon i EU, skriver han.
Mens Bosnia har søkt om medlemskap i EU og forsøker å tilpasse økonomien og styrke rettsstaten for å kunne bli medlem, har de bosniske serberne i Republika Srpska ambisjon om å bryte ut og danne sin egen stat med russisk støtte.
De ønsker også å fjerne stillingen til Christian Schmidt.
De bosniske serberne har kritisert FN-representantens fullmakter. Blant annet er de kritiske til at man ikke kan anke hans avgjørelser, som har umiddelbar virkning. Kontoret til Schmidt har siden oppstarten avskjediget dusinvis av tjenestemenn, inkludert dommere, embetsmenn og parlamentsmedlemmer, og også gjort om på andre avgjørelser.
Schmidt understreker på sin side at Republika Srpskas regjering og nasjonalforsamling har forsøkt å unngå statlige institusjoner ved å opprette parallelle institusjoner i den bosnisk-serbiske enheten. Samtidig påpeker han at representanter fra Republika Srpska som er valgt eller utnevnt til nasjonalforsamlingen og statlige institusjoner, enten ikke deltar i beslutningstakingen eller blokkerer beslutninger som ikke er i bosniske serberes interesse.
– De hindrer dermed statens evne til å fungere og utøve sitt konstitusjonelle ansvar, slår Schmidt fast.
Han peker på at statsbudsjettet for andre år på rad ikke er blitt vedtatt, at internasjonale avtaler settes på vent og reformer som kreves for å gå videre mot EU-medlemskap, stanser opp.
16. april satte Schmidt til side en eiendomslov vedtatt av Republika Srpska som ville gjort det mulig for de bosniske serberne å overta statseid eiendom på deres territorium. Schmidt kalte loven grunnlovsstridig.
Serberne reagerte kraftig på at Schmidt grep inn. Den bosnisk-serbiske lederen Milorad Dodik avviste at Schmidt kunne stoppe loven fra å tre i kraft.
Dodik har for øvrig tidligere truet med at delstaten Republika Srpska skal danne sin egen hær. Han har også tidligere sagt at han vil trekke delstaten ut av det føderale samarbeidet om rettsvesen og skattlegging. I praksis ville dette bety at den skjøre unionen blir oppløst.
Et annet kontroversielt spørsmål er valgreformene, som bosniaker og kroater i føderasjonen er uenige om. Schmidt sier at denne uenigheten har fått kroatiske partier til å så tvil om avviklingen av stortingsvalget i 2022. De har blant annet holdt tilbake finansiering av valget.
Bosniske kroater mener valgreformene er diskriminerende og har krevd at stemmesystemet endres for å sikre at bosniske kroater alene velger kroatiske representanter. Bosniakiske tjenestemenn har avvist påstandene om diskriminering, og samtalene om valgreformen har dermed kjørt seg fast.
Schmidt mener imidlertid at fraværet av en avtale på ingen måte rokker ved at valget skal holdes i 2022.
– Valget skal avholdes den første uken i oktober med de samme reglene som i 2018, sier han.
Det er valg på de tre medlemmene av Bosnias multietniske presidentskap, det sentrale bosniske parlamentet, parlamentene til de to enhetene og presidenten og visepresidenten i Republika Srpska.
– Den stadig eskalerende politiske krisen, som er den alvorligste i etterkrigstiden, har utvilsomt økt spenningen og forgiftet atmosfæren i landet, mener Schmidt.
Han mener at det internasjonale samfunnet må reagere på det han kaller den destruktive oppførselen til myndighetene i Republika Srpska.
– Fra historien vet vi at den nåværende dynamikken kan true med å utvikle seg til en reell sikkerhetskrise, derfor bør det internasjonale samfunnet reagere, oppfordrer Schmidt.
Fakta:
*Bosnia-Hercegovina er en forbundsstat i Sørøst-Europa. Hovedstaden er Sarajevo.
* Landet består av to enheter, kalt entiteter: Føderasjonen Bosnia-Hercegovina og Republika Srpska. Distriktet Brčko nord i Bosnia utgjør en egen administrativ enhet.
* Landet har tre dominerende grupper: Bosniaker 50,1 %, serbere 30,8 %, kroater 15,4 %, andre/uspesifisert 3,7 %, (2013)
Innbyggertall: 3.267.399 (2021)
* Rundt 100.000 mistet livet i løpet av krigene i 1992–1995, hvorav i underkant 40.000 sivile. Etniske bosniaker var klart i flertall blant ofrene på sivil og militær side.
* Bosnia-Hercegovina er i dag et av de fattigste landene i Europa
Kilde: SNL/Wikipedia/FN
Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!
Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!
