Den 18. mai starter rettssaken mot Espen Andersen Bråthen. Bråthen tok livet av fem personer i brutale knivangrep på Kongsberg 13. oktober 2021. Flere av drapene ble utført hjemme hos ofrene, etter at han forsøkte å skyte og drepe 11 personer med pil og bue.

Ifølge tiltalebeslutningen, datert 26. april 2022, ble to av drapsofrene stukket i både hals og overkropp, en av dem minst 16 ganger. De tre resterende ofrene ble stukket i overkroppen. Menneskene som ble frarøvet livet denne onsdagskvelden, hadde stikksår med en dybde på opp til 30 cm, og de led alle samme skjebne: «(…) døde etter kort tid på grunn av pustesvikt og forblødning.»

I løpet av den halvtimen Bråthen terroriserte Kongsberg, utførte han minst 32 knivstikk, han skjøt godt over 21 piler mot tilfeldige mennesker og politiet, og forsøkte å kaste kniver på politibetjenter.

Den korte tiden, antallet berørte og angrepenes brutalitet vitner om Bråthens sterke besluttsomhet.

Da han mislyktes i å drepe med pil og bue inne i Extra-butikken, forsøkte Bråthen, utstyrt med kniv, å ta seg inn gjennom et vindu i leiligheten til en av de fornærmede. Den fornærmede befant seg rett på innsiden av vinduet. Bråthen lyktes ikke, men ga ikke opp. Bare 15 minutter senere myrdet han brutalt sitt første offer med syv stikk i hals og overkropp.

Det tok ti minutter før han fant sitt neste drapsoffer, som han stakk minst 16 ganger i hals og overkropp. Dette utførte han på under fem minutter, da han var på plass for å drepe sitt neste offer allerede fem minutter senere.

Og slik fortsatte han.

De drepte var Gun Marith Madsen, Hanne Merethe Englund, Andréa Meyer, Liv Berit Borge og Gunnar Erling Sauve.

Narret offentligheten 

Fra den 13. oktober 2021 og i mange dager etterpå holdt politiet fast ved at Bråthen hadde skutt med pil og bue. En hel verden ble narret til å tro at det var slik han drepte ofrene sine – norsk politi sa ingenting for å rette det opp.

At Bråthen, som er konvertitt til islam, hadde stukket sine ofre til døde, hvilket er typisk for jihadister, ble holdt hemmelig. Og da det ble kjent at Bråthen hadde stukket ofrene, fikk vi ikke vite hva slags «stikkvåpen» som ble brukt, ei heller hvor omfattende skader han hadde påført ofrene.

Ikke før tiltalebeslutningen ble lagt frem, visste vi hvor brutalt Bråthen hadde gått til verks.

Det vi ble fortalt før vi fikk vite noe om det egentlige hendelsesforløpet, var at han slet psykisk.

Et arsenal av våpen

Bråthen var i besittelse av en hel rekke våpen da han begikk angrepet i Kongsberg.

Påtalemyndigheten har bedt om inndragelse av en Bastinelli Mako kniv med slire, Bastinelli Separateur machete, belte med to slirer, beslaglagte piler, Legend pilkogger, en buestreng, WNS C-5 bue, Buck kniv, Puma kniv med slire, Walther brun foldekniv, Finn Wolf grønn foldekniv, sverd, tre kastekniver, Petzl foldekniv, Sight Decut til bue, Hoyt bue, Hoyt pilkogger med piler, WNS Explorer bue, strenger til bue og 10 gass- og replikavåpen.

Bråthen hadde altså én machete, ett sverd, ni kniver, to pilkogger og ti gass- eller replikavåpen, i tillegg til diverse bue-utstyr.

Hvilke av disse våpnene som ble benyttet under massakren, fremkommer ikke av tiltalebeslutningen.

«Sterkt avvikende sinnstilstand»

Bråthen er tiltalt for fem drap, elleve drapsforsøk og 13 tilfeller av grove trusler, samt en rekke andre forhold.

Ifølge tiltalebeslutningen legges det ned påstand om at Bråthen skal dømmes til tvungent psykisk helsevern. Det vektlegges at Bråthen var «utilregnelig på grunn av sterkt avvikende sinnstilstand.»

Påtalemyndigheten har ikke funnet noe grunnlag for å reise tiltale etter terrorbestemmelsen, skriver NTB.

– Bråthen har aldri vært mistenkt eller siktet for dette, men politiet har undersøkt om tiltalte hadde terrorhensikt etter straffeloven, skriver statsadvokaten til NTB.

Bråthen har selv erklært seg muslim og lagt ut videoer på nettet med skremmende budskap. I 2007 meldte Bråthens barndomsvenn ham inn til PST etter en slik video. Han fortalte også at Bråthen «reiste til et muslimsk land for å lære.»

Hverken politiet eller påtalemyndigheten ser ut til å anse Bråthens religiøse radikalisering for relevant, bare tre dager etter massakren var hovedhypotesen låst: Det var hans mentale tilstand som førte til angrepet.

Bråthens forsvarer, advokat Fredrik Neumann, går så langt som til å si at politiet kom fram til denne hypotesen fra første sekund.

– Mer eller mindre fra første sekund i etterforskningen hadde politiet en hypotese om at dette dreide seg om psykisk sykdom. Det var raskt min oppfatning også. I tillegg har rettspsykiaterne konkludert på samme måte, sier Neumann til NTB.

Men PST-sjef Hans Sverre Sjøvold sa imidlertid i oktober 2021 at det «ikke er tvil om at drapene på Kongsberg framstår som en mulig terrorhandling.»

Samtidig vektla Sjøvold Bråthens sykdomshistorikk:

– Dette er en person som har gått ut og inn av helsevesenet en periode, så jeg tror det er viktig at vi får denne historikken fram.

Rake motsetninger 

Det står i sterk kontrast til Anders Behring Breivik, som umiddelbart ble antatt å være en politisk motivert terrorist. Da de psykiatrisk sakkyndige Torgeir Husby og Synne Sørheim erklærte Breivik strafferettslig utilregnelig på bakgrunn av diagnosen paranoid schizofren, ble det utnevnt nye sakkyndige, Agnar Aspaas og Terje Tørrissen, som kom fram til motsatt konklusjon: Breivik var tilregnelig.

På en uke gikk Breivik fra å være psykisk syk til å være en tilregnelig, høyreekstrem terrorist.

Nå er en revurdering på gang i fagmiljøet. I kjølvannet av prøveløslatelsesaken tidligere i år har flere psykiatere reagert.

(Overlege og professor i psykiatri Tor Ketil) Larsen mener det er uverdig overfor de overlevende, etterlatte og pårørende at en mann han mener fremstår psykotisk, får stå og blamere seg på måten han gjør i en norsk rettssal.

Rosenqvist sier til Aftenposten i en kommentar at hun finner at Breivik stort sett har fungert klart upsykotisk.

Han har «stort sett» fungert «klart upsykotisk», men han har malt hakekors med avføring på cellen sin, sultestreiket og jobbet iherdig med å konstruere en ny virkelighet for seg selv: en hvor han er leder av en stor nazi-organisasjon som er i borgerkrig i Skandinavia, som forhandler med Iran og Kina. Alt dette fra en mann som ikke har kontakt med omverdenen.

– Han har en realitetsbrist som er gjennomgripende, og den er dramatisk, sa overlege og psykiater Fred Heggen ved Gaustad til NTB tidligere i år.

Han mener Breivik fremstår med en klart psykotisk atferd og tenkemåte.

Det er imidlertid ikke noe som bare har «skjedd» løpet av de ti siste årene.

Breivik vurderte faktisk å kastrere seg selv for å bli «al-Qaidas evnukk.» I noen tilfeller er kastrering blitt utført ved å fjerne testiklene, men ofte er både penis og testikler blitt fjernet. ABB vurderte altså å kutte av sin egen penis. Dette er så ekstremt avvikende at det ikke kan kalles noe annet enn sykelig. Det finnes trolig ingen politiske eller religiøse miljøer i dette landet hvor det blir ansett som normalt at en mann vurderer å kastrere seg selv.

Samtidig hadde Breivik seriøst tenkt tanken på at han kunne bli ny konge av Norge. Han ville da bruke kongenavnet Sigurd Korsfareren den andre. Det hadde han allerede bestemt seg for. Men hvis han skulle bli ny konge og etablere et nytt dynasti, burde han da ikke ha evnen til reproduksjon? Uten penis og testikler er det vanskelig. Skulle han bli konge før eller etter at han kuttet av seg penis? Dette har Breivik aldri forklart. Man mistenker at han egentlig ikke hadde tenkt så langt. (Hvilke deler av Breiviks tankegods skal man ta avstand fra?)

Nå har vi ikke fått presentert noe motiv fra Espen Andersen Bråthen, ei heller hans sykdomshistorie. Det vi har, er videoer hvor han forkynner islam. En politisk ideologi, som går inn for jihad.

Vi får ikke vite noe om Bråthen. Det gjør kontrasten til Breivik stor.

Bråthens liv, overbevisning og handlinger ble skjult. Det måtte en tiltalebeslutning til for at allmennheten skulle få vite hvordan ofrene ble drept.

Det er høyreekstremisme versus islam. Det er opplevelsen av hastverk versus tåkelegging. Har det noe med hvilke ideologier det handler om? Spørsmålet må stilles.

Ikke bare dét, men mediene var raske med å tilby muslimer en offerrolle og hjelpe islamske organisasjoner å ta avstand fra drapsmannen i Kongsberg-saken, ettersom drapsmannen selv hadde erklært seg som islamist. Det bisarre ved det hele er at Breivik ga uttrykk for beundring for islam.

Den apologetiske holdningen til Bråthen er påfallende, ettersom myndighetene har forsøkt å skjule alle sider i saken i et halvt år. Det er neppe en holdbar linje i det lange løp.

 

Terror, islam og den ubehagelige dobbelt­standarden

Ansikt til ansikt med en massemorder

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.