Den norske venstresiden demonstrerer denne våren at den er like råtten som før. Den gamle dragning mot Kreml bekreftes i unnfallenhet overfor Russlands overfall av Ukraina. Holdningen til USA dikteres av at gammel anti-amerikanisme er intakt.

Sosialistisk Venstreparti og Rødt var for to måneder siden straks på pletten med motstand mot at Norge skulle hjelpe Kremls ofre med våpen. Dette endret seg etter hvert som folkemeningen var så kraftig og entydig for å bistå ukrainerne.

Men oppslutningen om våpenhjelp er reservert og halvhjertet. SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes sa forleden til Aftenposten at partiet ikke stiller seg bak leveranser av «offensive våpen» til Ukraina.

Vi skulle gjerne vite hvilke våpen som er offensive i en forsvarskamp på eget territorium. Er en håndgranat defensiv eller offensiv? Hva med et luftvernmissil som kan skyte ned fiendtlige fly og helikoptre? Et feltkjøkken kan vel også ha offensiv effekt ved å styrke mannskapenes stridsevne.

Vi fornemmer pasifistiske drømmerier bak SV-nestlederens grenseoppgang. Et våpen kan jo komme til å drepe fremmede – uniformerte russere, for eksempel, og da blir SV straks skeptiske og direkte motstandere av å hjelpe ukrainerne.

Og her ser vi hvordan SV bekrefter sin kjente posisjon i norsk politikk. Hensynet til Russland kommer i første rekke. Russere kan bli drept av våpen som vestlige land gir ukrainerne til forsvar av eget land. Da blir SV’ere straks skeptiske.

Vi så det tidligere i vinter da det fra mangt et raddishold ble kritisert at det ble gjennomført en NATO-øvelse med 30 000 allierte soldater i Nordland og Troms. Hensynet til ikke å provosere Russland ble brukt som argument. At Russland samtidig overførte store hærstyrker til grenseområdene mot Ukraina, foranlediget derimot ingen bekymring fra SV.

Stortinget har nå til behandling en utvidet forsvarsavtale med USA. Det norske forsvaret er så avkreftet at USA – også av hensyn til NATO og beskyttelsen av andre allierte land – ønsker et styrket nærvær i Nord-Norge i fredstid. Avtalen vil bli godkjent i Stortinget – mot SVs og Rødts stemmer. Igjen er det hensynet til russerne som dikterer venstresidens holdning. Hensynet til Norge spiller en underordnet rolle.

SV-nestleder Torgeir Knag Fylkesnes går i Klassekampen tirsdag inn for et nordisk forsvarssamarbeid mellom Norge, Sverige og Finland i stedet for NATO-medlemskap. I SVs forvirrede tankeverden skal dette være et alternativ til NATO, men bygd på en tilsvarende forpliktelse som Atlanterhavspaktens § 5 om at angrep på ett land, er et angrep på alle. 

Det er avslørende for SV at partiet går inn for en løsning knapt noen andre har sans for ettersom Sverige og Finland blir NATO-medlemmer i løpet av nokså kort tid. Russland vil få det langt lettere med å erobre eller nøytralisere Norden uten NATO og derfor er SV mot at de nordiske landene skal være med i NATO og omfattes av den solidariske garanti.

Vurderingen som Knag Fylkesnes gjør av USA, lyder som et ekko fra Kreml når han omtaler NATO som «eit verktøy for å sikre amerikansk verdsherredøme». Han hevder at land i Øst-Europa som etter Sovjets oppløsning søkte seg til NATO «har vore med på å auke spenninga i Europa». Vladimir Putins folk kunne ikke sagt det bedre.

Med begrepet venstresiden mener vi SV, Rødt og til tider MDG. Etter at Ap konverterte til markedsliberalismen og adopterte Høyres politikk på sentrale områder, gir det ikke lenger mening å omtale Ap som tilhørende venstresiden.

Men gamle og nye kommunister og enøyde sosialister er derimot like råtne som før.

 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.