Norske F-35 jagerfly over Akershus festning under 75-årsmarkeringen for frigjøringen 8. mai. Foto: Lise Åserud / NTB

Russerne vil tenke seg om før de utfordrer de nordiske landenes samlede kampkraft, med et felles Nato-forsvar i ryggen, mener en militærforsker.

Sammen vil de nordiske landene utgjøre en ganske betydelig militær styrke på Natos nordflanke. Ikke minst vil de mønstre et moderne og oppdatert luftforsvar.

Når Sverige og Finland om kort tid antagelig vil slutte seg til Nato, innebærer det at alliansens førstelinjeforsvar av nordflanken fullstendig endrer karakter.

Fra å bestå av et relativt lite og tynt norsk forsvar i nord, vil Nato få et tilskudd av et temmelig sterkt finsk forsvar og et svensk forsvar som for tiden gjennomgår en betydelig nysatsning.

Totalt sett vil de tre landene representere en militær styrke med en helt annen tyngde enn hva Norge alene kunne stå for. I tillegg støttes man av danskene litt lenger sør.

Selvsagt vil man ha Natos samlede styrker i ryggen, men forsterkninger derfra kan ta tid å få overført, dersom en  krisesituasjon skulle oppstå.

Derfor er det viktig at enhver nasjon i alliansen må kunne «holde stand» en viss tid, i påvente av hjelp utenfra og langveisfra.

De fire nabolandene Norge, Sverige, Danmark og Finland vil trolig befinne seg mer eller mindre i «samme båt» om noe skulle oppstå i denne regionen, spesielt når man nå blir allierte formelt sett.

Det er derfor naturlig å se disse landenes forsvar mer eller mindre under ett.

Ikke minst vil det felles-nordiske luftforsvaret nå bli en vesentlig faktor. Dette kan bidra til å gjøre det mindre sannsynlig at det oppstår krig i området, mener sier forsker Dag Henriksen ved Luftkrigsskolen, ifølge NTB.

– Terskelen for å gå til krig i Norden vil bli høyere og kampkraften vil øke kraftig dersom Sverige og Finland melder seg inn i Nato, sier Henriksen.

Blant annet har både Norge, Danmark og Finland valgt å anskaffe F35-fly, som gjør at Norden vil ha til sammen 150 slike i samme allianse om få år, dersom Finland melder seg inn i Nato.

– Kvaliteten på de nye kampflyene gjør at vi vil få en kampkraft vi ikke har vært i nærheten av i Norden på veldig lenge. Sannsynligvis ikke noen gang, sier Henriksen til NRK.

Dersom Sverige også melder seg inn i Nato, vil Norden som helhet ha i størrelsesorden godt over 200 førsteklasses kampfly.

Sverige har noe over 80 egenproduserte Jas 39-Gripen fly, som også er av meget høy kvalitet. Dette antallet vil muligens utvides noe fremover, som et ledd i Sveriges oppgradering av sitt forsvar.

Både Sverige og Finland har ifølge NTB varslet økt satsing på forsvaret.

Island er også Nato-medlem, men har ikke eget forsvar.

I tillegg til antallet fly landene råder over, kommer mulighetene for tettere samarbeid innenfor utdanning, trening, koordinering, logistikk og innkjøp, pluss at man lettere vil ha tilgang til hverandres flybaser og infrastruktur.

– Jeg hadde tenkt meg nøye om hvis jeg satt på russisk side og skulle utfordre denne kampkraften som også har hjelp og støtte fra resten av Nato og USA, sier Dag Henriksen.

At Russlands militære kapasitet nå er vesentlig svekket av de tap landet har lidd krigen mot Ukraina, gjør antagelig at trusselen mot de nordiske landene uansett er mindre enn på lang tid. Men dette bildet kan endre seg.

Les også: 

Amerikanske forsvarstopper: Sverige og Finland styrker Nato i Nord

En gave til deg selv eller noen andre, bestill fra Document forlag:

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.