– Det som skiller Ukraina-krisen fra pandemien, handler om tilgangen til mat. Det er en mye mer alvorlig situasjon nå, sier forskningsleder ved OsloMet, Arne Dulsrud, som anbefaler folk å bygge opp sine egne beredskapslagre med mat.

Dulsrud har sammen med flere andre forskere ved Forbruksforskningsinstituttet (SIFO) laget en rapport på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet om norske husholdningers innkjøps- og spisemønstre under pandemien. Forskerne mener pandemien økte folks bevissthet om nødvendigheten av å ha et berdskapslager.

– Grunnen til at konsekvensene av koronakrisen ikke var større, er at verdenshandelen fungerte knirkefritt. Særlig for et land som Norge, med god råd, sier Dulsrud.

I situasjonen vi har nå, blir hele verdenshandelen berørt både på kort og lang sikt. Vi er i starten av denne nye krisen. Kornprisene kommer til å gå opp, og det får konsekvenser for matprisene. Russland og Ukraina står for om lag 35 prosent av verdenshandelen for hvete.

I tillegg vil utfordringer i produksjon av kunstgjødsel føre til høyere matvarepriser. Russland stanset nylig sin eksport av råstoff som fosfat, kalium og nitrogen, som brukes til kunstgjødsel.

Ukraina-krisen får direkte innvirkning på norsk landbrukspolitikk, og Dulsrud tror selvforsyning kommer til å være høyere på agendaen framover. For eksempel er debatten om kornlager i Norge allerede i gang.

– Uvanlig sterk vekst i matvareprisene

Konsumprisindeksen steg 1,1 prosent fra januar til februar. Årsveksten var på 3,7 prosent, opplyser Statistisk sentralbyrå (SSB) og fremhever veksten i matvareprisene.

Fra januar til februar 2022 steg matvareprisene 4,5 prosent, som er en sjeldent stor oppgang.

I tillegg til matvarekjedenes årlige prisjusteringer peker SSB på krigen i Ukraina, økningen i pris på energi og mangelen på kunstgjødsel som årsaker til prisveksten.

I tillegg fører høye priser på gass til at prisene på kunstgjødsel blir høyere, noe som igjen kan påvirke matvareprisene.

– Hva om strømmen går?

Som egenberedskap bør folk ha nok mat i boligen til å mette alle i husstanden i minst tre døgn. I tillegg anbefales det å lagre 9 liter vann per person. I tillegg til en mulig generell matvarekrise advarer Direktoratet for sivil beredskap (DSB) om hva som kan skje dersom strømmen forsvinner i kortere eller lengre tid.

I tillegg til de vanlige matvarene du normalt bruker, kan det være lurt å også ha litt ekstra av matvarer med lang holdbarhet. Gjerne matvarer som kan lagres i romtemperatur og eventuelt spises uten varmebehandling. Eksempler er på slike matvarer er knekkebrød, påleggshermetikk, suppe, turmat, middagshermetikk, energibarer, tørket frukt og nøtter.

Husk at maten i fryseren din kan bli ødelagt hvis strømmen er lenge borte.

Det kan være lurt å ha et matlager i tilfelle kriser (Forskning.no)

Matvareprisene trakk KPI opp i februar (SSB)

Mat og drikke du bør ha i hus i tilfelle krise (Sikker hverdag / DSB)

Les også:

Farlige dagdrømmerier fører oss inn i matkrise

Kjøp Roger Scrutons bok «Konservatismen» fra Document Forlag her. Vi har trykket nytt opplag.

 

Kjøp Oriana Fallacis bok her

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.