Det måtte en ny krig til for at søvnige Vest-Europa fikk øynene opp for hvem og hvilke krefter som truer fred og folks sikkerhet på våre kanter av kloden!

24. februar 2022 vil gå over i historien som dagen da Europa våknet til erkjennelse av at drømmenes og tankefluktens tid er over. Den mest omfattende væpnede konflikt i Europa på 77 år ble satt i gang. Sovjetunionen er historie, men ikke Russlands territoriale ambisjoner.

Tyskland har i alle etterkrigsår rent militært sett levd i Hitlers skygge og hatt en nokså avmålt forsvarsmakt. Straks etter at Putin angrep Ukraina, varslet forbundskansler Olaf Scholz en total omveltning av Tysklands selvforståelse og forsvarsevne. Bundeswehr skal styrkes for 100 milliarder euro straks, og landet skal innfri NATO-kravet om forsvarsbevilgninger tilsvarende 2 prosent av BNP. Dermed kan en på sett og vis si at 2. verdenskrig og dens følger omsider er avsluttet. Så skjellsettende er virkningen av Russlands felttog i Ukraina og reaksjonene i hele bunten av europeiske land.  

Vesten burde ha forstått stadig mer truende signaler gjennom 15 år, men søkte i stedet tilflukt i svevende forestillinger om dialog og samarbeid. President Vladimir Putin deltok i 2007 på den årlige sikkerhetskonferansen i München og la der frem sine visjoner for Europas sikkerhet og geografiske arkitektur. Det burde ha skremt vestlige land, men gjorde det ikke. Russlands angrep på Georgia året etter ble heller ingen vekker. Erobringen av Krim i 2014 ledet til vestlige sanksjoner, men så milde at de fikk beskjeden virkning. Åtte års krigføring i Øst-Ukraina, dels med egne mannskaper og dels med ukrainske overløpere, klarte heller ikke å rive sløret vekk fra Vestens øyne.

Men nå er det teppefall på selvbedragets scene. Finland modnes for NATO-medlemskap. Det samme skjer i Sverige, hvor statsminister Magdalena Andersson har varslet en sterk opptrapping av bevilgningene til Försvarsmakten. Fra Folketinget meldes det om utstrakt vilje til å øke Danmarks forsvarsbudsjett med 18 milliarder kroner og innfri NATOs 2-prosentmål. US Marines får nå danske baser. Danmark undertegnet fredag en utvidet forsvarsavtale med Storbritannia.  

Hva med Norge? Stortinget vil i løpet av våren godkjenne en avtale med USA om utvidet forsvarssamarbeid, les: økt amerikansk militært nærvær i Norge i fredstid. Det er en følge av at vårt lands forsvar er så nedslitt at landet utgjør et svakt ledd i NATO-kjeden. Forsvarssjefen la i 2020 frem forslag til langtidsplan for Forsvaret i fire alternativer. Stortinget valgte det minst krevende.

Etter Sovjetunionens kollaps spiste det politiske Norge avspenningens frukter på forhånd. Mobiliseringshæren ble lagt ned. Det samme ble kystfortene, selv om den sjømilitære trussel ikke er mindre enn før. Marinebasen Olavsvern i Tromsø ble nedlagt og solgt – til overmål til russere (sic!). Naive Norge drømte seg bort i en innbilt fredståke – som i München i 1938: Peace in our time!

Nå våkner regjeringen og Stortinget – i alle fall verbalt, men det er for sent å snyte seg når nesen er borte. Forsvaret er ikke styrket de senere årene, det er bare nedbyggingen som er stanset.

Norge har en hær med svak utholdenhetsevne. Hæren mangler luftvern. Ammunisjonslagrene er bekymringsfullt små. Panserstyrkene er beskjedne og har jevnt over utdatert utstyr. Verdens mest moderne kampfly står nokså ubeskyttet på Ørland. Presisjonsvåpen avfyrt på langt hold vil slå ut hele jagerflyvåpenet på et par øyeblikk. Hundretusener av AG3-geværer og store mengder MG3 maskingeværer er destruert, selv om vi har en hærskare av voksne menn som kunne håndtert våpnene i en gitt situasjon. I Ukraina ser vi hvordan frivillige og reserver med forholdsvis enkle våpen bidrar effektivt i frihetskampen. I Norge vil noe tilsvarende i tilfelle skje med sports- og jaktrifler.

Det er ikke et sekund for tidlig at regjeringen nå tar skjeen i en annen hånd. Lagre av alle typer ammunisjon må øyeblikkelig økes. Påtenkte våpenforsterkninger må nå komme på plass så snart som mulig. Luftforsvaret har bare to militære flyplasser nordpå, Evenes og Bardufoss. Vedtak om å legge ned Bodø og Andøya bør omgjøres. Vi trenger flere flybaser i den mest utsatte landsdelen.

Putins demonstrasjon av Russlands sanne jeg må få umiddelbare følger. Norge har økonomisk evne til en kraftig styrking av Forsvaret. Det er politikernes forsvarsvilje som mangler – og står i veien.

Noen bør fortelle makthaverne at frihet ikke er gratis.

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.