Julius Röntgen skrev sin cellokonsert i g-moll for Pablo Casals i 1909, men den inneholder keltiske og irske, og ikke spanske, folketoner. Det hevdes at Röntgen på dette stadium i karrieren hadde frigjort fra det aller meste av Brahms’ innflytelse, mens jeg mener å høre enkelte partier som gamle Johannes kunne ha vedkjent seg som sine. Dette altfor sjeldent spilte verket fremføres for oss nå av Quirine Viersen og Det nederlandske radiokammerfilharmoniske orkestret (litt av et navn!) under ledelse av Eri Klas.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.