Det er ikke til å tro at noen i et så modent demokrati som Finland settes under tiltale for å gi uttrykk for Bibelens budskap. Saken blir ikke mindre utrolig av at den tiltalte, Päivi Räsänen, er parlamentsmedlem og tidligere statsråd med ansvar nettopp for justissektoren.

Beslutning om tiltale er tatt på høyeste nivå, av riksåklagaren (riksadvokaten).

Blir Räsänen dømt, vil det uvergerlig få betydning for Bibelens stilling i Finland. Da kan den ikke lenger fritt siteres, og dens budskap er underlagt statens sensur. Dette vil være noe helt nytt i den demokratiske verden. Det er bare i enkelte sterkt totalitære stater at Bibelen har vært – og er – forbudt eller underlagt statlig sensur. 

Kristen finsk politiker siterte Bibelen, siktet for hatprat

I hele Europa har Bibelen vært i bruk i tusen år, i enkelte deler snart to tusen år, uten å bli undergitt statlig sensur. Det har ikke manglet på tvilsomme regimer i disse to tusen årene, men hovedregelen har vært at de har holdt seg unna å sensurere eller forby Bibelen. Om den nå blir underlagt sensur, vil det innebære noe helt nytt.

Den lange tiden Bibelen har vært i bruk i Europa, gir rettslige holdepunkt for å legge passivitetsbetraktninger til grunn for spørsmålet om staten kan gripe inn med forbud eller sensur. Det kan være en fornuftig innfallsvinkel å spørre om staten av passivitetsgrunner er avskåret fra å innføre bestemmelser som gjør Bibelen eller deler av den til forbudt litteratur. Dette fordi den har vært så lenge i akseptert bruk.

Det rettslige utgangspunktet for maktbruk fra staten i et demokrati er at borgerne har autonomi. Borgerne kan gjøre som de vil. Staten kan bare bruke makt ovenfor borgerne eller begrense deres frihet med hjemmel i lov, og hjemmelen må være klar. Dette følger av legalitetsprinsippet. For å straffe borgerne, stilles det særlig strenge krav til klarhet i hjemmelen.

Finland har ikke hjemmel til å straffe noen for å sitere Bibelen. Forbudet mot hatefulle ytringer er ikke klart nok. Bibelens forbud mot homofilt samliv er ingen oppfordring til hat. At vrangvillige mennesker oppfatter det slik, er ikke det samme som at Bibelen oppfordrer til hat mot homofile. Den forbyr homofilt samliv, men også løgn, tyveri og drap. Ingen hevder at den dermed oppfordrer til hat mot løgnhalser og tyver. I og med at Bibelen ikke oppfordrer til hat mot homofile, vil det være et justismord av dimensjoner om Räsänen blir dømt.

Ved domstolsbehandlingen i Finland vil det utvilsomt bli sett hen til sammenlignbare saker fra andre europeiske land.

Den mest nærliggende saken å trekke fram, er saken mot pinsepastoren Åke Green fra Sverige tidlig på 2000-tallet. Dette gjelder ikke minst fordi Finland er et nordisk land og naboland til Sverige. 

Green ble dømt i tingretten, men frifunnet i hovretten (lagmannsretten) og i Högsta domstolen (høyesterett). 

Högsta domstolen la til grunn at Green ikke hadde gjort seg skyldig i hatefulle ytringer i lovens forstand. Retten uttalte blant annet:

«Vid en samlad bedömning av omständigheterna – mot bakgrund av Europadomstolens praxis – i ÅGs fall är det till en början klart att det inte är fråga om sådana hatfulla uttalanden som brukar kallas hate speech. Detta gäller även det av hans yttranden som får betraktas som mest långtgående där sexuella abnormiteter beskrivs som en cancersvulst eftersom uttalandet, sett i belysning av vad han sagt i samband med detta i sin predikan, inte är sådant att det kan anses uppmuntra till eller rättfärdiga hat mot homosexuella. Det sätt han uttryckt sig på kan kanske inte sägas vara så mycket mera nedsättande än ordalagen i aktuella bibelställen men får anses långtgående även i beaktande av den förkunnelse han velat framföra inför åhörarna».

Konsekvensen av det svensk høyesterett her sier, er at man ikke kan dømmes for å sitere det som følger av bibeltekstene.

Finland har ratifisert den Europeiske Menneskerettskonvensjon, EMK. Taper Räsänen, ender saken i Den europeiske menneskerettsdomstol, EMD. Der er risikoen overhengende for at Finland taper om Räsänen mot formodning skulle bli dømt.

I saken mot Åke Green la svensk høyesterett også vekt på Sveriges traktatsforpliktelser. Om denne forpliktelsen sa retten følgende:

«Under sådana omständigheter är det sannolikt att Europadomstolen, vid en prövning av den inskränkning i ÅGs rättighet att förkunna sin i bibeln grundade uppfattning som en fällande dom skulle utgöra, skulle finna att inskränkningen inte är proportionerlig och därmed skulle utgöra en kränkning av Europakonventionen.»

Svensk høyesterett la til grunn at en fellende dom mot Green ville være en traktatskrenkelse.

Saken mot Räsänen er ikke avgjort før rettskraftig dom foreligger, men sannsynligheten for at hun blir dømt er liten, iallfall i høyere rettsinstanser. 

Blir Päivi Räsänen dømt og en eventuell fellende dom blir akseptert av EMD, vil det være et vannskille i Europa. Det vil være et skudd for baugen for demokratiet, ytringsfriheten og religionsfriheten. Da vil kristendomsforfølgelsens tid være inne, og fengselsporten neste stopp ikke bare for kristne, men for alle som våger å protestere mot statlig sensur.

 

Johan Haga er styreformann i Document.no

 

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.