BBC’s heartbreaking 2004 documentary, Guinea Pig Kids, 21 chronicles the savage barbarity of Dr. Fauci’s science projects from the perspective of the affected children. That year, BBC hired investigative reporter Celia Farber to conduct field research for the film, which exposes the dark underside of Big Pharma’s stampede to develop lucrative new AIDS remedies. 

pastedGraphic_1.png

“I found the mass grave at Gate of Heaven cemetery in Hawthorne, New York,” she told me. “I couldn’t believe my eyes. It was a very large pit with AstroTurf thrown over it, which you could actually lift up. Under it one could see dozens of plain wooden coffins, haphazardly stacked. There may have been 100 of them. I learned there was more than one child’s body in each. Around the pit was a semi-circle of several large tombstones on which upward of one thousand children’s names had been engraved. I wrote down every name. I’m still wondering who the rest of those kids were. As far as I know, nobody has ever asked Dr. Fauci that haunting question.

Fra side 531 (Kindle-edition).

Robert F. Kennedy Jr., som er sønn av tidligere justisminister Robert F. Kennedy (president John F. Kennedys bror), har i det siste enten blitt forsøkt holdt unna offentligheten eller blitt utsatt for en voldsom kampanjejournalistikk fra deler av de etablerte mediene. Generelt anklages han for å bruke sin egen stiftelse Children’s Health Defence til å spre desinformasjon om virkningene av koronavaksiner og andre vaksiner. Denne spesielle situasjonen har utvilsomt sammenheng med publiseringen av hans siste bok The Real Anthony Fauci, med undertittelen «Bill Gates, Big Pharma, and the Global War on Democracy and Public Health«. En bok som har blitt holdt unna hyllene til bokhandlere, og hvor spesialbestillinger blir avvist. Til tross for massiv motstand fra etablert hold, har boken lenge toppet Amazons bestselgerliste, hvor den i dag innehar en svært høy andel av 5-stjerners-anmeldelser. 

Hva handler boken om? Hovedtesen i boken er at den nå 81-årige Fauci, som har hatt stillingen som direktør i National institute for allergy and infectious disease (NIAID) i nesten 40 år, aldri har vært opptatt av offentlig helsepolitikk, men har benyttet sin posisjon til å øke egen makt og innflytelse ved å berike de store farmasøytiske selskapene gjennom utstrakt bruk av privat-offentlige- partnerskapsavtaler. NIAID, som er underlagt det amerikanske helsedepartementet og National Institute of Health  (NIH), har i utgangspunktet som hovedoppgave å gjennomføre og støtte kliniske tester, samt evaluere legemidler og vaksinekandidater mot alvorlige virussykdommer.  Ifølge Kennedy har disse partnerskapsavtalene i dag gjort NIAID så sammenvevd med de store farmasøytiske selskapene at det ikke lenger er mulig å skjelne mellom hvor disse selskapene slutter og Faucis NIAID begynner. Kennedy argumenterer videre for at de tette båndene gjør at NIAID utøver sterk dominans og kontroll over blant annet Food and Drug (FDA), Center of Disease Control (CDC), Det hvite hus og verdens helseorganisasjon (WHO). Dette gjør Fauci, slik Kennedy ser det, til den mektigste helsebyråkraten i menneskets historien, med den følge at han under pandemien også har kunnet spille en viktig rolle som global aktør under angrepet mot vestlig folkestyre som den har brakt med seg.

Boken består av i alt 12 kapitler. Samtlige inneholder et vell av detaljer og avsluttes med en omfattende referanseliste. Hovedproblemet med boken er nok at man fort kan fortape seg i detaljene og dermed miste oversikten over de svimlende proporsjonene som boken har satt seg fore å spenne opp. Hvis man skulle presentere bokens kronologisk, rommer den minst minst seks hovedtemaer: Innledningsvis blir vi presentert for de dystre resultatene av USAs feilslåtte pandemihåndtering, der Fauci spiller en sentral rolle. Vi blir deretter tatt tilbake i tid til Faucis tidligere periode, og får belyst Faucis oppvekst og utdannelse. Så følger en mangefasettert gjennomgang av Fauci og NIAIDs rolle under AIDS-pandemien. Bill Gates bringes deretter på banen, og kostnadene ved hans vaksineprogram i Afrika blir grundig dokumentert. Nest sist blir Faucis håndtering av tilløp til en rekke pandemier forut før covid-19 gjennomgått. Til slutt i boken får vi en oppdatert gjennomgang av globale aktører, private selskaper og offentlige institusjoners deltakelse i såkalte Germ Games (bakteriespill).

Det er avgjort det siste temaet i boken som er det mest oppsiktsvekkende og urovekkende. «Bakteriespillene» tar form av krigsspill eller simuleringer som skal fungere som øvelser i forkant av mulige pandemier. Betrakter man overflaten, ser ikke disse så urovekkende ut. Ser en nærmere etter, viser imidlertid Kennedy hvordan disse spillene følger fastlåste scenarioer, hvor gjennomgangstonen er at løsningene kun kan finnes gjennom toppstyrt planlegging hvor et fåtall mektige globale aktører er satt til å styre utviklingen, her med oppløsning av alminnelige borgerrettigheter og et sluttsenario hvor obligatorisk vaksinering er eneste vei ut av miseren. Mange vil nok, etter å ha lest dette kapitlet, bli sittende igjen og undre seg over hvilken påvirkning disse «bakteriespillene» har hatt på dagens pandemihåndtering, hvor nasjonale pandemiplaner i Norge som andre land synes å ha blitt forkastet til fordel for en politikk som umiskjennelig følger «bakteriespillene».

Anklagen mot dr. Fauci: regulatorisk overtakelse 

Dramatikken rundt «bakteriespillene» gjør at dette kapittelet kunne fungert godt som åpningskapittel. Når den mangeårige advokat Kennedy likevel har valgt en annen oppbygning, skyldes nok dette at forfatteren ønsker at boken skal fremstå som et tiltaleskrift mot Fauci. Derfor starter også boken med det Kennedy oppfatter som Faucis hovedforbrytelse, nemlig at USAs katastrofale pandemihåndtering er et resultat av såkalt regulatorisk overtakelse (regulatory capture), dvs. at et offentlig kontrollorgan er blitt overtatt av de private selskapene det i utgangspunktet var satt til å regulere. Etter å ha presentert anklagen starter Kennedy en møysommelig oppbygging av hvordan Fauci som leder av NIAID over tid har gjort dette mulig.

Faucis tidlige periode

Anthony Fauci ble født i 1940 og er oppvokst i Brooklyn, New York, med foreldre av italiensk avstamning. Foreldrene drev apotek, og ifølge Fauci selv var det aldri tvil om at han skulle bli lege. Foruten legestudiene sikret han seg også en bachelor bestående av filosofi, fransk, latin og gresk. Han var også en talentfull og aggressiv basketballspiller. For dem som har fulgt Faucis opptreden i Kongressen og på tv, synes disse egenskapene fortsatt fremtredende gjennom hans veltalenhet, hans hissige temperament og iblant hans aggressive væremåte.

I 1984 overtok Fauci som direktør i NIAID, en rolle han har beholdt helt frem til i dag. I starten ble NIAID lenge betraktet som en sovende institusjon, nesten glemt i Washingtons enorme byråkrati, men hvor det fra tid til annen forekom trusler om budsjettkutt fra Kongressen. Men Fauci synes å ha plukket opp en viktig lærdom fra sin tidligere sjef, direktør Richard Krause, nemlig hvilken rolle frykt spiller og hvordan den kunne utnyttes til å øke NIAIDs innflytelse og makt ved å få til en politisk overreaksjon i møte med virusutbrudd. Krause hadde vært ansvarlig for NIAIDs håndtering av svineinfluensaen i 1976. Viruset spredte seg aldri i et større omfang, og krevde kun livet til en soldat på Fort Dix, der utbruddet opprinnelig fant sted. Likevel valgte president Ford å sette i gang et omfattende vaksinasjonsprogram som involverte 49 millioner amerikanere, dvs. om lag 25 prosent av befolkningen. Programmet ble til slutt stoppet på grunn av vaksinens mange bivirkninger.

Strategiske valg innenfor offentlig helsepolitikk 

Hovedpremisset i Kennedys bok er at offentlig helsepolitikk står ovenfor et strategisk valg mellom såkalt germ- eller miasma-teori. Ifølge Kennedy bør miasma-teorien stå sentralt dersom en skal få til en vesentlig forbedring av helsen til innbyggere i et land. For å illustrere forskjellen mellom de to retningene, benytter Kennedy analogien med et eple stående i romtemperatur. Dersom eplet har et helt skall, vil det kunne stå i mange dager før det viser tegn til forråtnelse. Stikker man derimot et hull i skallet, vil forråtnelsen gå mye raskere. Skallet er en illustrasjon på menneskets normale immunsystem. Styrkes det, vil man være mer robust overfor angrep. Men dersom skallet er ødelagt, vil man være mer sårbar, siden det er det adaptive immunsystemet som da tas i bruk, og det er her vaksineringen vil ha en funksjon. 

Det bunner nok i enten vond vilje eller misoppfatning dersom man tror at Kennedy er en vaksinemotstander som bevisst er ute etter å spre feilinformasjon. Leser man boken, vil man finne ut at Kennedys hovedanliggende snarere dreier seg om å dokumentere de åpenbare helsegevinster som ligger i en miasma-tilnærming framfor en ensrettet germ-tilnærming. Tilknyttet covid-19 ville en miasma-tilnærming ført til at offentlig helsepolitikk både før og under en pandemi, framfor å være monomant opptatt av vaksinasjon, kjørte kampanjer på faktorer som kan forbedre det normale immunsystemet, det være seg livsstil, trening, kosthold og vitamintilskudd, som D-vitaminer og sink er eksempler på. 

Til tross for åpenbare helsegevinster lander allikevel offentlig helsepolitikk og strategiske valg i en rekke land nesten utelukkende på germ-teori. Dette er ifølge Kennedy motivert ut fra de enorme mulighetene for makt, penger og kontroll, og det er det som tiltrekker seg aktører som bl.a. Bill Gates. Ifølge Kennedy har hans filantropi-kapitalisme ikke noe veldedig over seg, men er konsistent med en strategisk investeringsbeslutning for å øke hans formue, makt og innflytelse.

Fauci og NIAIDs bidrag til operation Warp-Speed

Det er nyttig å lese Kennedy ut fra en økonomisk fortolkningsramme. Det er imidlertid ikke tilstrekkelig å benytte standard markedsformer, hvor fullkommen konkurranse og monopol blir presentert som de to ytterpunktene. Gjennom Kennedys bok vil man se at monopolmakt ikke er i stand til å beskrive situasjonen de store farmasøytiske selskapene i dag befinner seg i. Ved en regulatorisk overtakelse vil disse la seg integrere av, og til dels overta reguleringsinstansene, og med det oppstår det en ekstrem markedsform med en  til nå kanskje ukjent grad av markedsmakt.

Det er utviklingen mot en slik markedsform Kennedy beskriver som et produkt av Faucis langsiktige arbeid over flere tiår. Tidligere pandemier, som f.eks. AIDS-, svineinfluensa- og influensavaksiner, har fungert som prøvestener i et dynamisk system som har blitt oppdatert som et resultat av prøving og feiling. Men det var først under covid-19-pandemien at dette systemet virkelig manifesterte seg. Dette medførte at det fant sin naturlige plass som en viktig bestanddel i de kliniske testene for masseproduksjon av covid-19-vaksiner som utgjorde en del av operation WARP-speed. 

Den ekstreme formen for markedsmakt som de farmasøytiske selskapene besitter, kan forklares ved at man har markedssvikt på hele fire sentrale områder, sammenliknet med velfungerende markeder.

Markedssvikt #1: Reduksjon i antall tilbydere

Både for AIDS- og covid-19-pandemien tok Fauci i bruk samme handlingsmønster, som medførte en reduksjon i antall tilbydere av legemidler: Det første steget gikk ut på å fastsette en forenklet illustrasjon av virusets virkemåte: For AIDS bygde man opp forestillingen om at HIV er den eneste årsaken, mens covid-19 ble fremstilt som et nytt virus hvor tidligere virkemidler for virusbekjempelse ikke virker. Etter at slike fortellinger var etablert, gjennomførte man kliniske tester på patenterte medisiner og vaksiner hvor bare et fåtall av de farmasøytiske selskapene (NIAIDs samarbeidspartnere) fikk lov til å bidra. Slik var lenge GlaxoSmithKlines AZT preparat eneste godkjente legemiddel mot HIV. For covid-19 ble Remdesivir tidlig godkjent som eneste preparat for sykehusbehandling, mens vaksinen til Pfizer og Moderna (som NAID selv har patentrettighetene til) fikk spesialbehandling på bekostning av andre vaksiner.

Markedssvikt #2: Etableringshindere for konkurrenter

Både under AIDS- og covid-19-behandlingen var det leger som tidlig i virusets utvikling eksperimenterte med alternative medisinske behandlinger, med det Kennedy beskriver som oppløftende resultater. Typisk i form av upatenterte, kjente og sikre medisiner som tidligere har virket mot andre sykdommer. I utgangspunktet vil det for NIAID være mulig å kjøre også slike legemidler gjennom kliniske tester. Men Kennedy viser at det kun var i de situasjoner hvor Faucis jobb som direktør ellers kunne komme i fare, at han tillot slik testing. Standard prosedyre var at det kun er medikamenter med patentbeskyttelse som får adgang til NIADs kliniske tester.

En slik politikk har ifølge Kennedy ført til store helseskader og tap av menneskeliv, ved at medikamenter som i dag benyttes til HIV- og AIDS-behandling kom altfor sent på banen. For covid-19 foretar Kennedy en grundig gjennomgang av forskningslitteraturen rundt ivermectin og hydroxychloroquine. I tillegg søker han å vise at Faucis samarbeidspartnere forsøkte å skyte ned disse medikamentene ved å finansiere egne studier hvor behandlingsprotokollene bevisst ble manipulert.

Markedssvikt #3: Utviklingen av vaksiner og legemidler med for lav effektivitet og for høy grad av usikkerhet

Covid-vaksinene til Pfizer og Moderna blir ofte omtalt som «safe and effective». Men økonomisk teori forteller oss at dersom man i et kapitalistisk system fritar selskapene for erstatningsansvar (f.eks. ved uventede bivirkninger) og reduserer kravene til effektivitet, vil selskapene ta risiko som betyr at det gjennomgående er det motsatte av «safe and effective» som oppnås.

I Kennedys bok blir dette problemet belyst ved en gjennomgang av sentrale legemidler og vaksiner som har blitt testet av NIAID under ledelse av dr. Fauci. Med tanke på produktutvikling er resultatene nedslående. Som et ledd i denne prosessen kommer det Kennedy beskriver som sløv og til dels ulovlig protokollbruk, med permanente helseskader og død påført mange av individene som har deltatt i de testene som NIAID har vært delaktige i å sette opp. For at testene ikke skulle vekke for stor oppsikt, viser Kennedy at Fauci sammen med sine partnere i den farmasøytiske industrien valgte en strategi som i USA gikk ut på å benytte amerikanske foreldreløse barn i hovedsak med minoritetsbakgrunn som forsøkskaniner. Barn som i mange tilfeller viste seg å være fullstendig friske, ble gitt svært giftige medikamenter. For de mer risikofylte og kontroversielle prosjektene var strategien enda mer kynisk, og gikk ut på å gjennomføre slike i bortgjemte diktaturer i Afrika. hvor deltakerne stod helt uten alminnelige borgerrettigheter.

Markedssvikt #4: Etterspørreren får ikke muligheten til å gjøre reelle nytte-kostnadsbetraktninger

Standard økonomisk teori tilsier at det er ideelt at enkeltpersoner foretar egne valg basert på en nytte-kostnadstankegang. For legemidler er dette operasjonalisert gjennom samtaler mellom lege og pasient, en setting som er velegnet til å få relevant informasjon på bordet.

Men i et system der tilbyder samtidig kan påvirke etterspørselen, blir denne rasjonelle beslutningsprosessen tilsidesatt, Individene utsettes i stedet for et voldsomt og systematisk press for å få korrigert og i noen tilfeller diktert atferden i en bestemt retning. Det skjer primært gjennom etablerte medier (som sjelden viser skepsis overfor vaksiner og som gjerne spiller på frykt) og politikere som har dårlig greie på legemidler, smittemodeller og immunologi, men som har makt til å innføre drakoniske lover og anbefalinger. 

I dette samspilte orkesteret av mainsteam-medier og politikere har Fauci utøvd en sentral rolle som solist. Kennedy peker på at samme handlingsmønster ble benyttet av Fauci under den første AIDS-epidemien som under covid-19: kombinasjonen av veltalenhet som spiller på frykt. På 1980-tallet var det de homofile man skulle unngå og de syke som fikk innreiseforbud, i dag er det de uvaksinerte som ikke bør feire jul med sine familier og som får begrenset bevegelsesfriheten. 

Oppsummering

Etter å ha lest Kennedys bok om dr. Fauci vil en kunne sitte igjen med et mettende følelsesmessig inntrykk som er fullt på høyde med et stort klassisk dramatisk skuespill. Det som spesielt bidrar, er kombinasjonen av innsikten boken gir om den enorme makten til byråkratiet, selskaper og enkeltpersoner som opererer på globalt nivå; de malende beskrivelsene av enkeltskjebner som ble ofre i NIADs kliniske tester og gjennomgangen og de dystopiske scenarioene som utgjør en fast del av «bakteriespillene».

Samtidig kan bokens stramme fokus på Fauci og NIAID virke noe forenklet. Boken berører i liten grad det strategiske spillet mellom USA og Kina, som gjør at Kinas rolle i pandemien i altfor liten grad blir diskutert. Man vil nok også kunne sitte igjen med en forståelse om at liberaleren Kennedys drøm om velfungerende offentlige institusjoner kan bli et lett bytte for den farmasøytiske industrien, spesielt i en globalisert økonomi. Bedre løsninger bør derfor trolig søkes ved å flytte makt til privat initiativ og på desentralisert nivå, noe som for så vidt hans egen stiftelse Children’s Health Defence er et eksempel på.

Boken er et godt utgangspunkt for dem som ønsker en annen vinkling og en debatt om offentlig helsepolitikk. Men det er neppe nok til at noen av de etablerte forlagene i Norge vil oversette boken. Til det er maktstrukturene som Fauci i vesentlig grad har bidratt til å etablere, blitt for sterke. I første omgang vil nok boken gå utenom hovedstrømsmediene og akademia. Men dette bør snarere sees på som en oppfordring til at nysgjerrige mennesker bør lese den. Dette er kanskje i dag den eneste, eller en av få bøker, som klarer å gi en grunnleggende forståelse og oversikt over de sentrale kreftene som har utspilt seg under covid-19-pandemien.

 

Lotario er et pseudonym. Redaksjonen kjenner forfatterens identitet.

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.