Romanias forfatningsdomstol utfordrer EU-rettens forrang

De ni dommerne i Romanias forfatningsdomstol i plenum. Foto: ccr.ro

Rumenske dommere kan ikke tilsidesette bestemmelser i rumensk lov til fordel for EU-retten med mindre Romanias grunnlov endres i samsvar med et slikt prinsipp – det fastslo Romanias forfatningsdomstol i en kjennelse den 23. desember, rapporterer Romania Insider.

Med det utfordrer forfatningsdomstolen EU-rettens forrang, skriver den engelskspråklige rumenske nyhetsportalen.

Kjennelsen kommer etter en avgjørelse i EU-domstolen som opphever rettskraften til avgjørelser i den rumenske forfatningsdomstolen – Curtea Constituțională a României (CCR) – dersom de er i strid med EU-retten.

The position is a response to a decision of the Court of Justice of the European Union (CJEU), which established on December 21 that national judges can leave unapplied CCR decisions that contravene EU law without risk of disciplinary inquiries.

Den rumenske forfatningsdomstolen er ikke den første som utfordrer EU-retten i spesifikke saker, uten at det er tatt stilling til selve prinsippet:

Constitutional tribunals in Germany and Poland did it already and the disputes haven’t reached a clear conclusion. Since all three disputes regard not the principle itself – but specific cases – they are receiving different answers from the European bodies. This leaves more fundamental issues related to the constitutional organisation in Europe not answered (which is not new), thus prone to partisan interpretations.

De tyske grunnlovsdommmerne motsatte seg i 2020 Den europeiske sentralbankens (ESB) obligasjonskjøp, og fastslo at det er delvis i strid med tysk grunnlov.

Romanias forfatningsdommere legger til grunn at EU-retten har forrang over spesifikk rumensk lovgivning, men ikke over Romanias grunnlov. Dersom EU-retten skal overstyre Romanias grunnlov, krever det grunnlovsendringer, anfører dommerne i Bucuresti.

On this topic, CCR de facto argues that the EU law (hence the decisions of the CJEU) prevail only over the secondary national legislation and not over the Constitution. Another possible interpretation is that the EU law prevails absolutely and the national legislations (including national Constitutions) only “fills the gaps” not addressed by the Union’s legislation. But this requires amending Art 147 para.4 of the Romanian Constitution that reads that “the decisions of the Constitutional Court are and remain generally binding.”

Kjennelsen fra Romania føyer seg inn i en strid mellom Brussel og nasjonale hovedsteder som nådde sitt foreløpige klimaks med avgjørelsen i Polens grunnlovsdomstol i juli, der det ble fastslått at Polen ikke bøyer seg for forordninger i EU-traktatene eller kjennelser fra EUs domstoler som er i strid med polsk rett. EUs institusjoner reagerte på avgjørelsen med et verbalt stormløp mot Polen.

Det er likevel uklart om de rumenske forfatningsdommernes avgjørelse vil utløse en lignende konflikt mellom Romania og EU, skriver Romanian Insider. For Brussel ville et forsøk på å disiplinere enda flere østeuropeiske stater være forbundet med økt politisk risiko.