Etter 40 år med Gaddafi-diktatur og nye ti med krig, er det et vaklevorent demokrati som planlegger et nasjonalt valg i Libya i julaften. Usikkerheten er stor.

Det første direkte presidentvalget etter regimeskiftet skulle være avslutningen på en FN-ledet prosess med mål om å stoppe den ødeleggende volden som har ridd Libya. Volden som ga liv til opprøret som endte med at diktatoren Muammar Gaddafi ble drept i 2011.

Drapet på diktatoren førte verken til fred eller demokrati. I stedet opplevde libyerne intern krig, rivalisering om makt og territorium. stormaktsinnblanding og bombing. De kraftige oppløsningstendensene har ikke blitt bedre av at landet også har blitt et springbrett for horder av desperate asylsøkere og migranter som vil prøve lykken over Middelhavet med båt.

Rivalisering og kamp

Årene etter at Gaddafi-regimet falt var preget av rivalisering mellom et overhus og et underhus der antiislamister utgjorde flertallet i det nederste kammeret. Parlamentet måtte etter hvert forlate Tripoli og tok tilflukt i Tobruk øst i Libya.

I november i fjor ble de rivaliserende administrasjonene enige om å holde både et presidentvalg og et nytt valg til parlamentet i desember 2021. Libyske delegater i FN sa seg enig i at settestatsminister Abdulhamid Dbeibah og hans regjering skal ta ansvar for og administrere valget.

Brøt løfte og stiller til valg

Før han ble utnevnt til statsminister, måtte Dbeibah love at han ikke skulle være kandidat i valget. Dette løftet brøt han glatt og er en av de tre kamphanene som kjemper om presidentembetet i det utslitte landet.

Ifølge nyhetsbyrået AFP er det langt fra sikkert at valget på julaften vil bli gjennomført. Hvis valget gjennomføres, er det langt fra sikkert at de tre kandidatene vil godta utfallet.

Krigsforbrytersiktet

Diktatorsønnen Seif al-Islam Gaddafi ble godkjent som presidentkandidat først etter at væpnede styrker hadde beleiret rettslokalene der Gaddafis kandidatur ble vurdert rettslig. Seif al-Islam Gaddafi er ettersøkt av Den internasjonale krigsforbryterdomstolen, mistenkt for forbrytelser mot menneskeheten. Flere libyske domstoler hadde nektet å godkjenne Gaddafi som kandidat, før det endelig lyktes med soldater til hjelp.

Parlamentet som har flyktet til Øst-Libya, gikk enstemmig inn for å la parlamentspresidentens allierte, opprørsgeneralen Khalifa Haftar, stille som president.

Haftar er forhatt i Vest-Libya etter en tre år lang krig for å sikre seg mer territorium. I det vestlige Libya er det få som vil akseptere en seier i presidentvalget for Khalifa Haftar, skriver AFP.

Haftars styrker kontrollerer store deler av det østlige og sørlige Libya. Han får støtte av Russland, Egypt og De arabiske emirater.

Kan ikke garantere sikkerhet

Sikkerhetssituasjonen i Libya er langt fra god. Ifølge AFP advarer valganalytikere mot at forholdene ikke ligger til rette for frie valg i dagens Libya. Innenriksminister Khaled Mazen sier at regjeringen ikke er i stand til å garantere for sikkerheten ved valglokalene.

– Det minimum av utstyr, infrastruktur og sikkerhet som kreves for et fritt valg, er ikke til stede, sier Amanda Kadlec til AFP. Hun er tidligere medlem av FNs ekspertpanel om Libya.

På sosiale mediene tyter det fram påstander om juks allerede før valget. Flere forteller at de skulle hente valgkort, men kom tomhendt hjem fordi valgkortet allerede var «hentet av noen andre».

Det er også langt fra sikkert at de rivaliserende partene vil godkjenne valgresultatet. I valgkampen har de tre rivalene kommet med harde beskyldninger mot hverandre. Alle de tre kandidatene har væpnede styrker som står klare til å kjempe for seg.

Kjøp Jean Raspails «De helliges leir» fra Document Forlag her.

Kjøp Ruud Koopmans’ bok her!

Kjøp «Den islamske fascismen» av Hamed Abdel-Samad fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.