Kristian Tonning Riise etterlyser en sunn høyreside i et innlegg han har publisert på Facebook. Han er kanskje mest kjent som tidligere leder i Unge Høyre fra 21. juni 2014 til han trakk seg 9. januar 2018 som resultat av en rekke varslinger om upassende oppførsel mot kvinnelige ungdomspolitikere.

Tonning Riise var én av flere profilerte ofre for #MeToo-bevegelsen. Der gjaldt det egne regler, som at anklagen i seg selv var dommen. Jeg husker at en partisekretær i Høyre (eller noe slikt) uttalte den gangen til NRK at selvsagt måtte de tro på det jentene fortalte.

Uskyldig inntil det motsatte er bevist ble kastet på dynga, fordi feminisme. 

Dette ble en foreløpig brems for den politiske karrieren til Tonning Riise, men han sitter fortsatt på Stortinget etter å ha blitt valgt inn i 2017. Han erkjente selv at han «har utvist dårlig dømmekraft og blitt konfrontert med det».

Men nå kritiserer han tilnærmingen til koronapandemien, og etterlyser en høyreside som forstår begreper som individuelle rettigheter og demokratiske prinsipper.

Det er få ting jeg savner så mye i norsk samfunnsdebatt som en frihetssøkende, individorientert høyreside. En høyreside som er opptatt av å beskytte privatsfæren, av å være en vaktbikkje mot uforholdsmessige offentlige inngrep. En høyreside som er på alerten når statistikk misbrukes for å lage skremmebilder det ikke er dekning for.

Det finnes ikke lenger en høyreside i Norge, hevder Tonning Riise. Det er lett å støtte hans konklusjon, i hvert fall hvis man snakker om stortingspartiene.

Er Lene Westgaard-Halle en god representant for norsk høyreside? Nei, absolutt ikke.

Hvorfor er det figurer som Raymond Johansen som må stå opp for frihet og sunn fornuft?

Det var intet mindre enn absurd å høre debatten på Politisk Kvarter i går, der Ap’s byrådsleder Raymond Johansen sa alle de tingene som burde vært høyresidens mantra nå. «Vi kan ikke komme i en situasjon i dette landet med et virus vi kanskje må leve med, at hver gang det er press på intensivavdelingen, så skal vi true med å stenge ned samfunnet».

Les også: Utrolig: Raymond står opp for fornuften, og Høyre driver uansvarlig råkjør

Tonning Riise etterlyser kritisk journalistikk:

Bedre blir det ikke av at den kritiske koronajournalistikken er tilnærmet fraværende, og har vært det under så å si hele pandemien. Hadde det ikke vært for Aksel Fridstrøm i Minerva, så hadde vi knapt hatt en eneste undersøkende artikkel om dette.

Vel, den tidligere Unge Høyre-lederen kan jo forsøke å skrive Document.no på Google. Det finnes kritisk journalistikk for dem som er interessert. Minerva er en del av woke-mafiaen, dessverre.

Men Tonning Riise fortjener uansett ros for sitt utspill. Han etterlyser demokratiets ånd, men snakker nok for døve ører i sitt eget parti.

Det er et demokratisk problem at slike premisser får lov til å etablere seg som grunnlag for debatten, uten at de innlysende kritiske spørsmålene kommer. En løsning kunne selvfølgelig være at hele Norge skaffet seg Minerva-abonnement, men det er nok lite sannsynlig.

Så da ender vi i stedet opp med en situasjon der en høyreopposisjon roper om mer tiltak, og de eneste kritiske spørsmålene regjeringen får fra mediene, er: «Hvorfor kom ikke dette før? Hvorfor kommer det ikke mer?»

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!