Presset øker langs grensen mellom Polen og Hviterussland. Lukashenko vet å trykke på de riktige knappene. Etter å ha truet med å stenge av gasskrana, forsøker han nå å skape sympati for migrantene internt i Europa. Derfor bruker man selvfølgelig barn.

Selvsagt har vi europeere forståelse for at disse migrantene har havnet i en svært vanskelig situasjon. Men det er tross alt en situasjon de ikke er tvunget inn i. Det er et valg de voksne har tatt.

Barna er selvsagt uskyldige. Men hvis Europa skal overleve, så kan vi ikke falle for denne bevisste bruken av barn, i et forsøk på å krysse grenser illegalt.

Den hybride krigføringen fortsetter, nå strammes også propagandakrigen til. Polen står alene mot presset, med Litauen ved sine skuldre.

11. november er en av Polens to nasjonaldager. 3. mai feires grunnloven. Men i dag har de feiret sin uavhengighet som nasjon, da Polen ble forent etter at 1. verdenskrig tok slutt for 103 år siden.

People wave national flags of Poland during a march to mark Poland’s National Independence Day on November 11, 2021 in Warsaw. (Photo by Adam Chelstowski / AFP)

Borgermesteren i Warszawa, med støtte fra retten, har forsøkt å forby feiringen. Begrunnelsen er at feiringen har utartet flere år, særlig i 2020 under Covid-19. Høyreorienterte grupperinger har fått skylden for dette, uten at jeg kjenner til dette i detalj. Men folket marsjerte i gatene allikevel.

Jeg gratulerer hermed det polske folk med dagen, inkludert de mange polakker som oppholder seg i Norge, hvorav flere faktisk befinner seg i mitt hjem om dagen.

Vi får håpe at det vi er vitne til, ikke ender i en ny splittelse av Polen.

Det er på tide at EU våkner. Men jeg er ikke optimistisk.

Grensen må holdes – for alles skyld

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» fra Document Forlag her.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂