Vivek Ramaswamy. Foto: Sedgedorrit / Wikimedia Commons.

En bemerkelsesverdig side ved det grønne spranget som makteliten i Vesten vil at vi alle skal gjøre, er at så få representanter for næringslivet viser skepsis overfor det som i en normal verden er næringsfiendtlig politikk, fremfor alt visjonene om å gi avkall på energikildene som i øyeblikket dekker 80 prosent av energibehovet i verden.

Den økonomiske eliten som har dagens politikere som sine tjenere, har etter hvert satt denne relative tausheten i et klarere lys: Etter pandemien skal vi ikke tilbake til normalen; vi skal snarere «build back better», og med bedre menes fremfor alt klimavennlig. Den som ikke synger med i dette koret, vil få klart dårligere utsikter til å overleve uten en del av pengestrømmen som tilflyter de rettroende under denne nye, elitestyrte formen for kapitalisme, der en cocktail av politisk og økonomisk oligarki bestemmer spillereglene.

Heldigvis finnes det alltid noen som ikke bøyer seg for overherrenes diktat. En av dem er den amerikanske forretningsmannen, forfatteren og politiske kommentatoren Vivek Ramaswamy. I august utgav han boken Woke, Inc.: Inside the Social Justice Scam, der han påviser hvordan store selskaper har gjort den politiske korrektheten til en viktig del av sine merkevarer.

I et nylig intervju med spiked hevder Ramaswamy, som selv har gjort stor suksess innen medisinsk teknologi, at denne politiseringen av næringslivet suger livskraften ut av demokratiet.

Det britiske tidsskriftet tegner et godt portrett av hva slags image de store selskapene prøver å skape:

Corporate wokeness is everywhere. Today, every brand under the sun parades its support for Black Lives Matter. Every major corporation affirms its ‘allyship’ with LGBT+ people and Pride. Big businesses are constantly telling us they are fighting the climate crisis.

Dette er dydsposering, hevder Ramaswamy, som mener at finansbransjen for alvor begynte å posisjonere seg politisk på grunn av den globale finanskrisen som startet i 2008. Her måtte man for enhver pris unngå at den økonomiske eliten skulle unngjelde for å ha satt verden over styr.

The retribution never came because they did something clever. They saw an opportunity in the existence of a new fringe on the left, which said that the real problem wasn’t economic injustice or poverty – it was racial injustice, misogyny and bigotry. The capitalists realised that if they said the right things, applauded diversity and inclusion, and mused about the racially disparate impact of climate change, they could look like the good guys without actually changing anything. It meant the bosses could deflect accountability for the crisis and create a new apologist model for capitalism – but one in which the winners were still the same people as before.

Reaksjonene på George Floyds død under politipågripelse i USA i fjor satte ekstra fart i sakene, mener Ramaswamy. Nå skal plutselig investeringsbanker legge seg opp i mangfoldet i bedrifters styre:

spiked: What are the most egregious examples of corporate wokeness that you have come across?

Ramaswamy: There’s Goldman Sachs, which announced from the mountaintops of Davos that it would not take a company public in the US or Europe if its board was insufficiently diverse.

Samtidig lykkes man i å ta oppmerksomheten bort fra egne svin på skogen:

At the same time Goldman Sachs was under fire for playing a role in defrauding the Malaysian people in the 1MDB scandal.

Hykleriet er voldsomt, og det er overalt, fastslår Ramaswamy.

Men det hele har også en mørkere side. Noen toppfolk i den økonomiske eliten bestemmer i praksis hva politikken skal være opptatt av. Dette er et svik mot demokratiet, sier han:

A small group of investors and CEOs is determining things that ought to be adjudicated through democracy. Questions like how to fight racism and climate change are now being decided by corporate elites cloistered in a corner office. That’s a betrayal of democracy in favour of corporatocracy.

Denne tilsidesettelsen av demokratiet går lettere fordi de store IT-selskapene som – for å låne en formulering av Douglas Murray – bestemmer hva vi skal lese, vite, mene og snakke om, støtter opp under kuppet:

What role does Big Tech play?

Big Tech is deciding what it is acceptable to say in public debate. It is deciding what stories can and cannot be shared. The egregious shutting down of the Hunter Biden laptop story was just one example.

Hvis makten gjør noe dumt, vil motforestillingene utebli.

The pursuit of truth through the scientific method – and the integrity of democracy itself – rely on free speech and open debate, without corporate interference.

Prisen for å tenke selvstendig kan bli høy:

Whatever your opinions are, you should not have to choose between expressing your mind and putting food on the table. If you have to make that choice, you are living in a perverted form of democracy.

Når den økonomiske makten viser muskler på ideenes marked, blir livskraften sugd ut av demokratiet, konkluderer Ramaswamy.

Der er vi altså havnet. Det finnes ingen enkel vei ut av dette. Sannsynligheten taler for at det mangehodede monsteret av storfinans, store selskaper, storpolitikk og store IT-selskaper (i denne verdenen er journalister og akademikere bare statister) vil fortsette å herje med demokratiet.

Dette kan pågå helt til det utløses katastrofer som vil vende folks vrede mot monsteret selv.

 

Kjøp Alf R. Jacobsens sensasjonelle «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

 

Kjøp «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂