Hva er årsaken til den høye strømprisen? Det enkle svaret er politisk bestemt økt etterspørsel kombinert med politisk bestemt mindre tilbud. Strøm er en vare som handles i et fritt marked. Prisen bestemmes av tilbud og etterspørsel.

Det spesielle med situasjonen i Norge nå, og det som har endret bildet de senere årene, som gjør at en energikrise på Kontinentet og i Storbritannia kommer til norske stikkontakter, er utelukkende et resultat av politiske beslutninger.

La oss begynne med etterspørselen. Politikerne har bestemt at etterspørselen etter strøm skal opp. Det har de vedtatt gjennom to helt konkrete tiltak:

1. Avgiftsfritak for el-biler

2. Forbud mot oppvarming med parafin

Bortimot 200.000 husstander ble tvunget til å avvikle oljefyr innen utgangen av 2019 og gå over til elektrisk oppvarming. Den seneste salgsstatistikken viser at mer enn 7 av 10 nye biler er elbiler. I år utgjør elbiler 13 % av den totale bilparken i Norge, som er enestående i verden. Begge disse faktorene har bidratt til en vesentlig økning i strømforbruket.

I tillegg kommer elektrifisering generelt, lading av mobiltelefoner, nettbrett etc. Samtidig med å vedta økt etterspørsel har politikerne vedtatt lavere tilbud av stabil og regulerbar basiskraft.

Norge har over flere tiår hatt kraftoverskudd over kalenderåret. Tidvis har vi importert kraft, f.eks. import av dansk, svensk og finsk kull- og kjernekraft nattestid når dette har vært gunstig for oss, da denne kraften må kjøres jevnt, mens Norge er velsignet med regulerbar basiskraft – vannkraft. Det har derfor vært gunstig med en viss utvekslingskapasitet for kraft med våre naboland, som har kommet Norge til nytte.

Det politikerne har besluttet som har ødelagt tilbudssiden i Fastlands-Norge, er følgende:

1. Vedtak om elektrifisering av norsk sokkel

2. Vedtak om å legge Norge under EUs energibyrå, ACER.

Elektrifisering av norsk sokkel med kraft fra land begrunnes som klimatiltak, men gir ingen global utslippsreduksjon. Det som i praksis skjer, er at utslippene flyttes fra Norge til konsumenter på Kontinentet og i Storbritannia. Og investeringene koster enorme summer, der bortimot hele regningen sendes til velferdsstaten og skattebetalerne.

Tradisjonelt og i de fleste tilfeller er produksjonsplattformene på norsk sokkel selvforsynt med kraft ved at de anvender en liten del av den assosierte gassen som kommer opp med oljeproduksjonen til å generere strøm fra gassturbiner. Resten av gassen går til eksport. Bare på Johan Sverdrup fase 1 overføres det nå kraft med en kapasitet på 100 MW. Dette tilsvarer 876 millioner kWt pr. år, som tilsvarer årsforbruket til over 40.000 eneboliger.

Når fase 2 settes i drift på tampen av neste år, skal denne kraftmengden tredobles. Det betyr at i januar 2023 vil det sendes kraft til feltene på Utsirahøyden tilsvarende årsforbruket til mer enn 130.000 husstander.

I tillegg kommer den «glemte» elektrifiseringen av Ormen Lange-feltet med seks kompressorer på til sammen 230 MW i Nyhamna, som forsynes med kraft fra land. Fra Ormen Lange ble startet opp i 2007, til 2017 var det mer eller mindre strømkrise i hele Midt-Norge. Gasskraftverket ble aldri noe av (gasskraftsaken der Bondevik-regjeringen gikk av på kabinettspørsmål, men uten at Ap-regjeringen som kom på, klarte å få gjennomslag for gasskraftverk) og sentralnettet måtte bygges ut, med monstermaster og overføringer fra Sverige, med en prislapp på ca. 10 milliarder kroner.

Ergo vil det i januar 2023 sendes strøm ut på sokkelen tilsvarende årsforbruket til mer enn 230.000 eneboliger. På toppen av dette kommer underkastelsen under ACER, som en rekke jussprofessorer ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø mener er en suverenitetsavgivelse og således et brudd med Grunnloven, som krever 2/3 flertall på Stortinget, men det ble forhandlet frem av den rødgrønne regjeringen og ført til Stortinget av Solberg-regjeringen.

Under ACER er Norge forpliktet til å bygge ut og/eller tillate uavhengige aktører å bygge overføringskabler til Kontinentet og Storbritannia. Uansett hva politikere eller byråkrater fra Statnett måtte finne på å si når de er svar skyldig overfor en journalist, vil disse kablene øke strømprisene i Norge.

Når man kobler sammen et stort høyprismarked som det europeiske og et lite lavprismarkedet som det norske, er det åpenbart at prisene i lavprismarkedet – det norske – går opp. At det er strømkrise på Kontinentet, skyldes at Tyskland de siste ti årene systematisk har avviklet kjernekraften på toppen av å avvikle kullkraften. Med overføringskabler, gjennom hvilket 90 % av kraften er eksport fra Norge, får vi den politisk vedtatte europeiske strømkrisen inn i våre stikkontakter, gjennom politiske vedtak her i landet.

Alle politiske partier har vært syndere her, men noen er verre enn andre. De verste er Venstre, KrF, MDG og SV. De har stemt for alle vedtak som har økt etterspørselen og begrenset tilbudet.

Men synderegisteret er også stort for de andre. Avgåtte olje- og energiminister Tina Bru (H) mener f.eks. at elektrifisering av sokkelen er lønnsomt. Rødt har riktignok vært imot ACER som har vært Høyres og Aps kjepphest, mens FrP er det eneste partiet som har vært konsistent imot å sende kraft fra land ut på sokkelen.

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!