Det var ikke ondsinnede kommentarer på Twitter som tok livet av David Amess. Men i dagens surrealistiske verden er det lettere for britene å skylde på dårlig tone i debatten enn 17 knivstikk.

Det tok ikke lang tid før diskusjonen etter drapet på politikeren David Amess skled ut i det reneste sludder. Det blir tydeligvis for vanskelig for britisk media og britiske politikere å ta inn over seg realitetene.

En rekke fremtredende politikere har i kjølvannet av drapet tatt til orde for et krafttak mot den ufine diskursen på sosiale medier. Særlig har mye av kritikken rammet Labour-politiker Angela Rayner, som for en tid tilbake beskrev Tory-regjeringen som «scum».

Innenriksminister Priti Patel spekulerer i om det kan være en idé å gjøre det umulig å opptre anonymt på sosiale medier, slik at parlamentsmedlemmer slipper å bli trakassert online.

Social media users could face a ban on anonymous accounts, as home secretary Priti Patel steps up action to tackle radicalisation in the wake of the murder of MP Sir David Amess.

I dag møter statsminister Boris Johnson krav om å innføre en   “David’s law”, som skal slå ned på trakassering av politikere på sosiale medier.

«Political debate has coarsened», skriver Alison McGovern fra Labour, og vil lede an i kampen for å gjenopprette «ro og respekt». McGovern peker tilbake til drapet på Jo Cox.

There aren’t many similarities between Jo Cox and David. She had served for just a year, he for the best part of 40 years – a lifetime of service. But the visceral feelings are the same.

McGovern husker dårlig. Da Jo Cox ble drept fokuserte et samlet media på at drapsmannen kom fra en flokk. Han hadde meninger som hørte til langt ute på høyresiden. Han var Brexit-tilhenger og medlem av en rasistisk organisasjon. Han var lovlig vilt.

Men Amess’ drapsmann er beskyttet. Forklaringen kan jo ikke være at han var en islamist med bakgrunn fra Somalia? Det er uakseptabelt å forklare drapet ut i fra religiøs overbevisning. Da må man finne alternative forklaringer, akkurat slik vi opplever det her hjemme, med en selverklært muslim som det religiøse politiet jeg ikke visste eksisterte lager hypoteser om.

Les også: Muslimer kritiserer politiet: – Burde holdt kjeft om at drapsmannen var muslim

Dan Hodges skriver i Mail og Sunday:

«I don’t know why Sir David Amess was killed but the visceral hatred of Tories at the heart of Labour has to end right now.»

Men dette er å rette baker for smed.  Amess ble ikke drept av slemme kommentarer på Twitter. Han ble heller ikke dødelig såret av kritiske memes på Facebook, eller en særlig slem video på YouTube.

Amess ble drept av 17 knivstikk. Han ble slaktet i en kirke av en muslim fra Somalia. Drapet er fortsatt under etterforskning, og politiet etterforsker drapet som et islamistisk terrorangrep. Amess er ikke død som følge av ekstra sterk kritikk og «hatefulle ytringer» på sosiale medier, men som følge av en voldelig handling som politiet mistenker er motivert av islamisme.

Police arrested Ali Harbi Ali, a 25-year-old British man of Somali heritage, at the scene. The murder is being treated as a suspected terrorist incident, with a potential Islamist motivation, and Ali is being detained under the Terrorism Act.

Nå kan det selvsagt ikke utelukkes 100 prosent at drapet var motivert av Angela Rayner, som beskrev Tory-regjeringen som avskum. Det kan heller ikke utelukkes at Ali fant inspirasjon i diverse syrlige tweets fra Corbyn-tilhengere.

Men dette er selvsagt meget lite sannsynlig. Den åpenbare forklaringen virker langt mer sannsynlig: Drapsmannen var motivert av islamistisk overbevisning. Dette er også politiets hovedspor.

Selvsagt er politikere rystet etter et slikt drap. De føler seg sårbare, det er ikke vanskelig å forstå.

Men at de føler seg sårbare betyr ikke at det britiske folket skal akseptere spekulasjoner som ikke er i nærheten av den virkeligheten britene må leve med, og som toppolitikere ofte beskyttes mot.

Å gi sosiale medier skylden for drapet på Amess er både uredelig og feigt. Det fremstår som en desperat taktikk for å slippe unna ansvaret for en politikk som et samlet politisk miljø har gjennomført mot folkets vilje, med full støtte fra britiske medier.

På den måten forsøker den britiske eliten å forhindre en reell debatt om de massive problemene Storbritannia står overfor, med tusenvis av tikkende, islamistiske bomber som går fritt rundt i det britiske samfunnet.

Dette er en trend i  Storbritannia som har tatt livet av 40 uskyldige briter de siste 5 årene.

Dette er ekte «domestic terrorists», ikke ufarlige foreldre til skolebarn under Biden-regimet, som ikke ønsker at barna skal bli voldtatt på skolen for deretter å få høre at de er transfober og født rasister.

Les også: Gutt i skjørt voldtok 14 år gammel jente på skolen, jentas far ble arrestert

Så når Lindsay Hoyle skriver at drapet på Amess viser et fellesskap på tvers av politiske skillelinjer, til støtte for demokratiet, så er det store deler av det britiske samfunnet som ikke inkluderes.

Islamister vil ikke ha demokrati. Islamistene vil ha sharia og kalifatet. De vil ødelegge demokratiet, og de vil gladelig drepe for å oppnå sine mål.

Men å si dette høyt bygger opp under problemet, skriver The Observer på lederplass. Ingen må utnytte drapet politisk, skriver avisen.

The second killing in five years of an MP must elicit an end to toxic political discourse.

‘There will be those who seek to deploy these scant details in service of their political agendas; to politicise this tragedy in such a way is abhorrent.’

Men hva skjedde for fem år siden, da Jo Cox ble drept? Tom Slater er syrlig i Spiked:

Imagine if in the wake of Jo Cox’s murder in 2016 someone tried to suggest that the fact her killer had far-right links and shouted ‘Britain first’ as he killed her were ‘scant details’, things only a wrong-un would dare to focus on. Just imagine that.

De doble standardene er overtydelige og kvalmende. Høyresiden er en eneste stor «flokk», islamistene er psykiske pasienter og ensomme ulver. Vi ser det gang på gang, år ut og år inn.

Les også: Terror, islam og den ubehagelige dobbeltstandarden

Denne måten å forskjellsbehandle drap ut fra motiv er ødeleggende for samfunnsdebatten, og bidrar til en stadig voksende splittelse i Europa. Vanlige folk gir opp og mister all respekt for medier og politiske eliter.

Selvsagt er det bra hvis man opptrer høflig mot hverandre i samfunnsdebatten. Men frustrasjonen blir for stor når man til stadighet opplever at våre såkalte ledere billedlig talt pisser på folket de er satt til å lede, og som de viser sin avsky for, gang etter gang, år etter år.

Som jeg har skrevet gjentatte ganger: Tillit krever gjensidighet. Enveis tillit er en umulighet.

Politikere og medier virker å tro at en kamp for høflighet i sosiale medier kommer uten en pris. Men de tar grundig feil. For en kamp for en snillere politisk debatt, kan like gjerne (eller mest sannsynlig) ende opp i massiv, politisk sensur. Vi er allerede godt på vei.

Dessuten er det åpenbart at et forbud mot anonymitet vil ha negative konsekvenser for dissidenter og demokratiforkjempere i land vi gjerne ikke ønsker å sammenligne oss med.

Anonymitet er for mange en forutsetning for å kunne ytre seg trygt, uten å miste jobben for å uttrykke holdninger som deles av et stort flertall av europeere. Som at det bare finnes to ulike kjønn, eller at islamismen er en dødelig trussel mot vår frihet. Eller at kritisk raseteori er rasisme på speed, og at masseinnvandring er i ferd med å ødelegge Europa for all fremtid. Og at klimahysteriet bare øker hastigheten på kollapsen.

Høflighet er selvsagt hyggelig. Men ærlighet er langt viktigere. Ingen dør av en frekk kommentar på Twitter. Man velger faktisk selv om man lar seg såre av omtale i sosiale medier.

Men etter 17 knivstikk har man ikke lenger noe særlig valg.

Spiked: Nasty tweets did not kill David Amess

Kjøp «Den ulykkelige identiteten» av Alain Finkielkraut fra Document Forlag her.

Kjøp bokpakke med «Hypermoral» og «Politisk kitsch» av Alexander Grau her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂