Kina har startet store byggeprosjekter som kan tyde på en utvidelse av landets atomvåpenarsenal. Amerikanske eksperter frykter et nytt våpenkappløp.

I juni ble det oppdaget at nye rakettsiloer var under bygging nær Yumen i Gansu-provinsen. Amerikanske forskere finleste så satellittbilder og fant nok en byggeplass, denne gang nær Hami i den nordvestlige Xinjiang-provinsen.

– Siloene som er under oppføring i Yumen og Hami, utgjør den største utvidelsen av det kinesiske atomarsenalet noen gang, skriver forskerne i en rapport som nylig ble offentliggjort.

Prosjektet i Hami ligger 380 kilometer nordvest for det i Yumen. Byggearbeidene på det førstnevnte stedet skal ha begynt i mars og ikke kommet særlig langt.

Flere hundre siloer

Alt i alt omfatter Hami-prosjektet 14 separate byggesteder som hver er dekket over med enorme kuppellignende konstruksjoner. Materialet forskerne har samlet inn så langt, kan tyde på et nettverk av 110 siloer. Yumen-feltet, som ble oppdaget først, har over 120 siloer.

Det er ukjent om alle siloene vil bli utrustet med raketter, eller om mange er ment som avskrekking. Dette kan i så fall bety at det reelle tallet på nye atomraketter blir mindre enn det de store byggeprosjektene skulle tilsi.

Ifølge Føderasjonen av amerikanske forskere (FAS), som står bak rapporten, har Kina i dag rundt 350 atomstridshoder. I 2020 snakket Pentagon om et tall rundt 200, men forventet en dobling i løpet av tre år. Kina har uansett betydelig færre atomstridshoder enn USA og Russland, som sitter på rundt 4.000 hver.

Mulige motiver

Ekspertene mener det kan ligge høyst ulike motiver bak byggingen av nye siloer. Det kan hende at det kinesiske regimet under ledelse av Xi Jinping bare svarer på moderniseringen av atomvåpenarsenalene til USA, Russland og India.

Det er også mulig at Kina er bekymret for at allerede eksisterende siloer er lette å oppdage og dermed sette ut av spill.

Dagens siloer er innenfor rekkevidden til konvensjonelle amerikanske krysserraketter, mens anleggene i Yumen og Hami ligger lenger inn i landet. Ved å øke antallet siloer, bedres også evnen til å slå tilbake etter et eventuelt angrep.

Avskrekking

Forskerne drøfter også om de nye rakettene vil gå over fra flyende til fast drivstoff, noe som vil korte ned responstiden. De antar at Kina er bekymret for det amerikanske rakettforsvaret, som kan svekke muligheten for et gjengjeldelsesangrep og dermed avskrekkingsevnen.

Forskerne peker på at mange av siloene kan bli stående tomme og bare gi inntrykk av at det kinesiske atomvåpenarsenalet er større enn det faktisk er. Kina har i dag et forholdsvis lite arsenal som gir det fagmiljøene kaller «minimal avskrekking». Byggeprosjektene kan også være et uttrykk for at Kina ønsker å øke sin evne til å utøve trusler.

Utad har kinesiske ledere alltid forsikret at Kina aldri vil sette i verk et førstelagsangrep med atomvåpen. Siden slutten av 1990-tallet har USA forgjeves forsøkt å få Kina til å delta i internasjonale forhandlinger om rustningskontroll.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂