Douglas Murray. Foto: AndyCNgo / Wikimedia Commons.

Mens EU forsøker å restarte den koronarammede økonomien og meisle ut en klimastrategi av kolossale proporsjoner, er Brussel havnet i åpen konflikt med Ungarn og Polen i spørsmål som gjelder kjønnsideologi og unionens rettsorden.

Polens grunnlovsdomstol har nylig pådratt seg Brussels vrede ved å fastslå at visse kjennelser fra EU-domstolen ikke er bindende for landet, og Ungarns regjering er havnet i samme situasjon på grunn av et nytt forbud mot å fremme homo- og transseksualitet overfor mindreårige.

EUs forsøk på å tvinge Ungarn til å oppgi dette forbudet øker mistilliten internt i unionen og truer med å splitte den, skriver Douglas Murray i The Telegraph: En avgrunn er i ferd med å åpne seg mellom øst og vest.

Den engelske forfatteren og journalisten har ikke spesielt høye tanker om den ungarske loven:

The law is draconian, misguided, overly broad and likely to fail.

Men han er vel så bekymret for at homokampen har sporet av og forvandlet seg til noe dystrere:

As it happens some of us, including many gay people, believe that the fight for gay equality has been badly and needlessly derailed in recent years. At the point at which it was won in Western Europe, it morphed into a fight to deny sexual differences and the pushing of “trans” ideology.

Det er ikke så rart at et konservativt samfunn som Ungarn motsetter seg en slik ideologi, selv om motstanden er lite treffsikker, mener Murray, som selv er homofil.

Stilt overfor denne realiteten kan EU velge flere strategier, fortsetter han. Et alternativ til ikke å blande seg inn i hva Ungarn gjør i saken, er å prøve å lytte til de østeuropeiske landenes uro: Kanskje vesteuropeerne har gitt den nye kjønnsideologien altfor stort spillerom?

I stedet har unionen valgt det dårligste alternativet, nemlig å prøve å statuere et eksempel overfor Ungarn. Innstillingen er nedlatende og belærende:

From Ursula von der Leyen down, EU officials have queued up to attack the Hungarians. Once again it plays into the Brussels interpretation of Europe, which is that the Hungarians and Poles, among others, are slow learners and need to be put into a liberal crammer class.

På den måten bekrefter Brussel østeuropeernes reservasjoner mot EU:

But it also plays into a Visegrad view of the EU which is that it consists of liberal Western Europeans trying to force their way of life upon an unwilling East.

For Brussel-eliten er slike saker en kjærkommen anledning til å ta oppmerksomheten bort fra deres utilstrekkelighet i viktige saker, mener Murray:

EU politicians love these moments. Unsure of how to address the huge financial and social questions facing the continent, here is an issue about which the bureaucrats can feel truly confident.

EU-kommisjonens president benytter anledningen til å vise hvor svulstig og intellektuelt svak hun er:

In her comments to the European Parliament condemning the Hungarian law, Von der Leyen claimed that the it “goes against all the values… of the European Union”. A grandiloquent overstatement if ever there was one.

På denne måten kan mistilliten mellom Brussel og Øst-Europa bare øke, analyserer han.

EU-eliten vil påtvinge «gjenstridige» medlemsland sosialpolitiske standarder i stedet for å etterstrebe en harmonisk sameksistens. Det mest ironiske er at EU-eliten er autoritær, noe den selv anklager Ungarn for å være.

The EU believes that it cannot allow political difference on certain social questions. But in the process it fails to realise that it is being at least as dogmatic as the governments it is criticising.

Sjansen for at EU-eliten forstår hva slags hyklersk figur den gjør, synes fjernere enn det fjerneste sorte hullet i universet.

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!